Side:Fridtjof Nansen, en bok for norsk ungdom.djvu/228

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
202


Filharmoniskes orkester innledet høitideligheten med Griegs sørgemarsj, derpå fulgte de tre officielle talere.

Statsministeren, den siste av talerne, avsluttet sin tale med Anders Hovdens vakre dikt:

Mitt land! Eg gjev med hugheilt mot,
alt det som heiter mitt:
min sveitte og mitt friske blod,
sjå det er alting ditt.
 
5o sælt eingong for sliten mann
å sova i din jord.
Gud evig signe Norigs land!
Det er mitt siste ord.

Så blev stillheten brutt av Ja, vi elsker dette landet, — sunget av hele folkehavet, et gripende øieblikk.

Under tonene av andanten i Halvorsens norske rapsodi over melodien: «Jeg lagde mig så sildig», — blev båren satt på vognen med de fire svarte hester. Et uendelig tog fulgte med til Nansens siste hvilested.