Side:Forsvarssagen.djvu/34

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


Men Æren sættes paa Spil tilligemed vor hele Existens ved disse Dages falske Larm. Thi Æren bestaar ikke i, at vi har — »om saa bare én Mastetop fra hvilken Flaget kan vaie i Farens Stund«. Men vor fælles Ære bestaar i, at vi holder sammen og fuldbyrder, hvad vi kan magte, og ikke fortærer vor Kraft i Pral og Stormandsgalskab.

Og derfor bør det ikke være tilladt for nogle — om de saa er aldrig saa rige paa Penge, at sætte hele Nationens Fremtid og Ære paa Spil.

Der var et Ord i den danske Forsvarsstrid, som blev lagt Sagens Modstandere i Munden — dette nemlig: man skal ikke irritere Fienden; og da Tapperheden, Religionen og Fædrelandskjærligheden var helt og holdent bragt over paa Forsvarssiden, blev dette fremstillet som den yderste og mest foragtelige Grændse for Feigheden, at nogen kunde »opgive sig selv i den Grad«, at han kunde raade til ikke at irritere Fienden.

Og dog er dette vor Pligt og vor eneste Vei. Vi maa samdrægtig være enige om, at alt, hvad vi har og anskaffer os af Krigsmateriel og