de nu paa at sige til Staldmesteren: „Nu har vor Broder sagt
sig god for at skaffe Kongen den Guldharpe, som Troldet har,
og som er saadan, at Alle blive glade, naar de høre der spilles
paa den, om de ere noksaa sørgmodige.“ Ja, Staldmesteren
han fortalte det strax igjen til Kongen, og han sagde til Gutten:
„Har du sagt det, saa skal du gjøre det. Kan du det, skal du
faae Prindsessen og halve Riget, men kan du det ikke, skal du
miste Livet.“ „Jeg har hverken tænkt eller sagt det,“ svarede
Gutten, „men der er vel intet andet Raad, jeg faaer vel prøve.
Men sex Dage vil jeg have at betænke mig i.“ Ja, dem skulde
han faae; men da de vare omme, maatte han i Veien. Han
tog da en Spiger, en Birkepind og en Lysstump i Lommen
og roede over, og gik derudenfor frem og tilbage og smat.
Da Troldet kom ud, fik det see ham. „Er det dig, som har
taget de syv Sølvænderne mine?“ raabte Troldet. „Ja-a!“
svarede Gutten. „Det er dig som har taget Sengeteppet
mit med Sølv- og Guldruderne, ogsaa da?“ spurgte Troldet.
„Ja-a!“ sagde Gutten. Saa greb Troldet ham og tog ham med
sig ind i Bjerget. „Nu, Datter min,“ sagde han, „nu har jeg
faaet fat paa ham, som har taget Sølvænderne mine og
Sengeteppet mit med Sølv- og Guldruderne i, sæt ham nu paa
Gjødstien, saa skal vi slagte ham og bede til os vore Venner.“
Dertil var hun strax villig og satte ham paa Gjødstien, og der
stod han i otte Dage og fik alt det Bedste, han kunde ønske sig
baade af Mad og Drikke, saameget han vilde have.
Da de otte Dage vare forbi, sagde Troldet til Datteren, at hun
skulde gaae ned og skjære ham i Lillefingeren, saa de kunde faae
Side:Folkeeventyr (1852).djvu/74
Hopp til navigering
Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest
