Side:Eventyr.djvu/61

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er godkjent


Denne siden inneholder en illustrasjon som bør klippes ut og lastes opp til Commons.

«Nei, nei! han kommer til å sitte der til han svelter ihel,» sa kongens folk mens de red forbi, og så lo de av ham så de var ferdige til å falle av hestene.

Ikke før var de borte, så sprang han til linden igjen, og kom efter til slaget, nettop som det gjaldt. Den dagen drepte han den andre kongen, og så var det slutt på krigen med det samme.

Da slaget var ute, fikk kongen se lommetørklæet sitt, som den fremmede kjempen hadde om benet, og da hadde han lett for å kjenne ham. Så tok de ham mellem sig til kongsgården. Prinsessen så ham oppe fra vinduet, og blev så glad at du aldri det kan tro: «Der kommer min kjæreste også!» sa hun. Så kom smurningshornet frem; først smurte