Da gutten vel hadde kommet op på hesten, bar det avsted så han ikke visste hvordan han kom frem.
Han red en stund, så sa hesten: «Jeg synes jeg hører en dur. Se dig om, kan du se noe?»
«Det kommer mange, mange efter oss, visst en snes,» sa gutten.
«Ja, det er trollet det,» sa hesten, «nå kommer han med sine.»
De red enda en stund, til de som kom efter, var nære innpå.
«Kast nå tornepisken bak over akslen din,» sa hesten «men kast den vel og langt fra mig!»
Det gjorde gutten, og i det samme vokste det op svær, tykk nypetornskog.
Så red gutten igjen et langt, langt stykke, mens trollet måtte hjem efter noe å hugge sig igjennem skogen med.
Men om en stund sa hesten igjen: «Se tilbake, kan du se noe nå?»
«Ja, en hel mengde,» sa gutten, «som en stor kirkealmue.»
«Ja det er trollet det; nå har han flere med sig. Kast nå kampesteinen, men kast den vel og langt fra mig!»
Med det samme gutten gjorde som hesten hadde sagt, blev det et stort, stort kampeberg bak ham. Så måtte trollet hjem efter noe å hugge sig gjennem berget med, og mens trollet gjorde det, red gutten igjen et godt stykke.
Men så bad hesten ham se sig tilbake igjen, og da så han det yrte som en hel krigshær; de var så blanke at det skinte av dem. «Ja,» sa hesten, «det er trollet; nå har han alle sine med sig. Slå nå vasskrukka ut bak dig, men vokt
