Det var en gang en konge som hadde syv sønner, og dem holdt han så meget av, at han aldri kunde undvære dem alle på én gang: én måtte støtt være hos ham. Da de var voksne, skulde de seks ut og fri; men den yngste vilde faren ha igjen hjemme, og til ham skulde de andre ta med sig en prinsesse til kongsgården. Kongen gav da de seks de gildeste klær noen hadde sett, så det lyste lang vei av dem, og hver sin hest, som kostet mange, mange hundre daler, og så reiste de. Da de så hadde vært på mange kongsgårder og sett på prinsessene, kom de langt om lenge til en konge som hadde seks døtre; så vakre kongsdøtre hadde de aldri sett, og så fridde de til hver sin, og da de hadde fått dem til kjærester, reiste de hjemover igjen; men de glemte rent at de skulde ha med sig en prinsesse til Askeladden som var igjen hjemme, så borte var de i kjærestene sine.
Da de nu hadde reist et godt stykke på hjemveien, kom de tett forbi en bratt fjellvegg, der risegården var. Der kom risen ut og fikk se dem, og så skapte han dem om til stein alle sammen, både prinsene og prinsessene.
