Side:Eventyr.djvu/138

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent


«Nei, tør det komme kristne folk hit da?» ropte prinsessen. «Jeg vet ikke hvor lenge det er siden jeg kom hit! men i all den tiden har jeg ikke sett et kristent menneske. Det er nok best du ser å komme avsted igjen, for her bor et troll som har seks hoder.»

«Nei, jeg går ikke,» sa Halvor, «om han så hadde seks til.»

«Han tar og sluker dig levende,» sa prinsessen.

Men det hjalp ikke: Halvor vilde ikke gå, han var ikke redd for trollet; men mat og drikke vilde han ha, for han var sulten efter reisen.

Ja, han fikk så mye han vilde ha; men så vilde prinsessen ha ham til å gå igjen.

«Nei,» sa Halvor, «jeg går ikke, for jeg har ikke noe vondt gjort, og jeg har ikke noe å være redd for.»

«Han spør ikke etter det,» sa prinsessen, «for han tar dig uten både lov og rett; men siden du ikke vil gå, så prøv om du kan svinge det sverdet som trollet bruker i krigen.»

Han kunde ikke svinge sverdet; men så sa prinsessen at han skulde ta sig en slurk av flasken som hang ved siden av det, og da han hadde gjort det, kunde han svinge det.

Rett som det var, så kom trollet; det var så stort og digert at det måtte gå på siden for å komme inn gjennem døren. Da trollet fikk det første hodet inn, så ropte det: «Huttetu! her lukter så kristen manns blod!» Med det samme hogg Halvor av det første hodet, og så alle de andre. Prinsessen blev så glad at hun ikke visste hvad ben hun skulde stå på; men så kom hun til å tenke på søstrene sine, og så ønsket hun at de også var frelst. Halvor mente det kunde nok bli råd til det, og vilde av-