flasken som henger ved siden, for det gjør trollet når han skal ut og bruke sverdet.»
Halvor tok sig en slurk, og straks kunde han svinge sverdet som ingen ting. Nå, mente han, skulde trollet komme tidsnok.
Rett som det var, kom trollet susende; Halvor bakom døren.
«Huttetu! her lukter så kristen manns blod!» sa trollet, og satte hodet inn igjennem døren.
«Ja, det skal du bli var,» sa Halvor, og hogg alle hodene av det.
Prinsessen blev så glad for det hun var frelst, at hun både danset og sang; men så kom hun til å tenke på søstrene sine, og så sa hun: «Gi nå søstrene mine også var frelst.»
«Hvor er de henne?» spurte Halvor.
Ja, så fortalte hun det: den ene var inntatt av et troll på et slott som var seks mil borte, og den andre var inntatt på et slott som var ni mil bortenfor det igjen.
«Men nå,» sa hun, «nå må du først hjelpe mig å få ut dette skrovet her.»
Ja, Halvor var så sterk; han subbet allting bort og gjorde det ryddig og rent i en ruff.
Så levde han godt og vel, og næste morgen la han avsted i grålysingen; han hadde ingen ro på sig, han gikk og han sprang hele dagen. Da han fikk se slottet, blev han litt redd igjen; det var mye gildere enn det andre; men her var det heller ikke et menneske å se. Så gikk Halvor inn i kjøkkenet, og han stanset ikke der heller, men gikk like inn.
