Side:Eventyr.djvu/114

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent
Gutten kastet sig på ryggen av den vesle blakke og red hjem i fullt firsprang.

Da gjestebudsfolket var kommet, ropte herremannen på en av guttene sine, og sa han skulde stryke ned til grannemannen sør i garden og be ham skikke det han hadde lovt.

«Men er du ikke her igjen på flygende flekken,» sa han og hyttet med neven, «så skal vel —!» Mere fikk han ikke sagt, for gutten satte avsted som han var brent.

«Jeg skulde hilse fra husbond og be om det du har lovt ’n,» sa gutten til mannen sør i garden; «men det