dyptgående parti-skille kunde umulig den lov være betegnende for. Hvad som er skjedd med den efter at den blev vedtatt som lov, skal vi ikke her dvele ved.
I konsesjons-loven var det Christian Michelsen som først innførte prinsippet og foreslo den, og så kom Gunnar Knudsens regjering og gikk et skritt videre og utvidet den. Noe parti-skille kan den derfor ikke sies å betegne. Der kan være menings-forskjell om hvor langt en bør gå, en grads-forskjell, men om prinsippet er vel ingen uenige.
Tar vi jord-loven så er der vel enighet om at det er i høieste grad ønskelig at übrukt jord som kan dyrkes, blir dyrket her i landet, om hvor langt en vil gå for å gjøre det mulig, kan der være menings-forskjell men noen prinsipp-forskjell er der heller ikke på det område.
Tar vi korn-monopolet kan jeg vanskelig tro at der på det grunnlag kan dannes et vesentlig parti-skille. Noen sier det er kommunisme; men vi har jo kommunisme før. Vi har mange monopoler for staten her i landet; ta bare post, telegrafen, jernbaner, kommu nikasjoner — vi er langt inne på den bane og litt mer eller mindre kan ikke være nok til å skille partiene når det gjelder samarbeide om så store saker som de andre jeg har nevnt. Alle disse postene på partiprogrammene blir da småtterier mot det ene, som skulde forene oss alle, folkets og landets økonomiske fremtid.
Det som danner skillet f. eks. mellem høire og venstre — for å nevne et eksempel — det er for en stor del inntørkede levninger fra en svunnen fortid for
