gang. Fra en socialpolitisk og human betraktning er det tilstrekkelig å vite at slike egenskaper går i arv. Og ut fra et humant og socialpolitisk syn, er det selvsagt ønskelig, for ikke å si påkrevet at psykisk abnorme individer, om hvem det kan befryktes at deres avkom blir defekt, — settes ut av stand til å få avkom. Og selv om det kunde tenkes at psykisk abnorme kunde få normale barn, taler meget vektige grunner imot å la barn fødes som f. eks. skal leve sin barndom med en åndssvak mor.
Selv om altså den eksakt arvebiologiske basis for kravet om en øieblikkelig gjennemførelse av ufruktbargjørelse svikter på enkelte punkter, så er dog denne basis fra humant og socialt synspunkt sett, i høi grad til stede. I premissene til den danske kommisjons lovforslag heter det således «at uansett arvelighetsforskningens mangler er det en viktig statsopgave å forhindre de psykisk defekte i å forplante sig.»
Med hensyn til den praktiske anvendelse av de ovenfor nevnte midler til begrensning av mindreverdig avkom, bør man vel foreløbig bli stående ved å anvende tvungen segregasjon og frivillig sterilisasjon. (Avgjøres i bestemte tilfelle av foreldre eller formyndere.)
Tvungen segregasjon bør anvendes overfor individer som er farlige for sine omgivelser, som på grunn av psykisk abnormitet gjør sig skyldig i straffbare handlinger eller av annen grunn må tas under offentlig forvaring.
Frivillig sterilisasjon: segregerte personer, bør kunne gis adgang til å gjenerhverve sin frihet på betingelse av, at de lar sig underkaste en operasjon som setter dem ut av stand til å få avkom, såfremt de da ikke må ansees som farlige for sine omgivelser.
Dette gjelder også de i offentlige skolehjem eller asyler anbragte åndssvake, idioter, epileptikere eller på annen måte arvelig belastede.
Professor i anatomi, dr. Hans Virchow, universitet Berlin, erklærer sig enig i segregasjonsposten og sier om sterilisasjonen: Jeg vilde gå enda lenger enn det norske program anviser, og kreve tvungen sterilisasjon, især hvis der kan påvises arvelige forbryterske tendenser i vedkommendes slekt. Men da et så opsiktsvekkende inngrep i den personlige frihet for tiden
