En slik tankegang vilde imidlertid være overfladisk. Den
utvikling samferdsmidlene i våre dager har nådd, har tilfølge
at ikke noget land lenger kommunikasjonsmessig sett kan
betegnes som perifert. Den beskyttelse mot folkestrømmer
utenfra som Norges noget avsides beliggenhet gav, er nu falt
bort. I de senere år er da også innvandrerstrømmen tatt til,
og den har tildels begynt å endre sin kvalitative sammensetning,
idet elementer fra Øst- og Sydeuropa gjør sig sterkere
gjeldende mellem innvandrerne i de senere år. For disse
innvandrere synes ikke de vanskelige økonomiske forhold her i
landet å virke tilstrekkelig avskrekkende, idet de kommer fra
samfund hvor levestandarden for de mindre bemidlede klasser
av befolkningen ligger dypt under den vi har nådd frem til i
Norge. Man må også være forberedt på at utvandrere fra
andre land, som tidligere har pleiet å reise til Amerika, nu i
stigende utstrekning vil søke til de land som ennu står åpne,
og man må være forberedt på at disse land vil bli fortrinsvis
hjemsøkt nettop av immigrasjonsstrømmens bunnfall, som ikke
vil kunne komme inn i Amerika eller andre land med virkelig
innvandringskontroll.
Vi må ikke glemme at vårt nuværende samfund i utpreget grad beskytter de arbeidssky og uduelige elementer. Det er nemlig et særkjenne for vår tid at den beste ofres, den lastefulle beskyttes. Under krigsårene blev den modige, den opofrende meiet ned, mens den feige sjelden kom lenger enn til etappen. Ja, der var i alle land krigsbestemmelser som hindret at forbryteren blev sendt i felten. Likeså karakteristisk for vår moderne samfundsordning er det, at de lovlydige blir hemmet i sin selvbestemmelsesrett, fordi der finnes en voksende minoritet av lovbrytere. I den menneskelige myretue er der ingen som avliver snylterne. Tvertom, disse boltrer og brer sig som aldri før og reiser rundt i Europa med fylte kufferter fra Rivieraen til Gedser-Warnemünde, fra Ukraine til Southhampton. De greier «overgangen» uten å «stå i kø på Alexanderplatz», mens den uøvede, hederlige statsborger av et annet land må løpe fra konsulatkontor til visum, fra politistasjon til en annen politistasjon for å bli krysseksaminert og mistenkeliggjort, utspionert, ja endog under socialt og politisk urolige tider kastet i fengsel. De fordrukne gjør det nødvendig
