Side:Det norske Folks Historie 2-1.djvu/700

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
682
Magnus Erikssøn og Haakon Magnussøn.

kongelige Klerker fordrede sig fritagne for at betale. Af frivillige Gaver i Kirkeblokken var der indkommet 1 Mk. norsk Courant, 3 Sh. 1 Pen. Sterling, beregnet til 1 Mk. 6 Pen. norsk, og 1 Øre casseret svensk Mynt, beregnet til 2 Ertoger 6 Pen. norsk Courant. Endelig betaltes i Fireaarstiende 512 Mk., 3 Ører norsk Courant, hvori iberegnet 19 Mk. casseret svensk Mynt, der, omendskjønt den var ringere i Verdi, end den nu gængse norske Courant, dog blev tagen i Betaling som jevngod dermed, fordi Collectorerne edeligen godtgjorde, at de havde modtaget den, førend Cassationen var bleven bekjendtgjort i Byen; samt 6 Pd. Sterling, beregnet til 40 Mk. norsk Courant. Hertil kom et Legat, som en af Bergens Indbyggere havde givet til det hellige Lands Befrielse, nemlig 10 Mk. 6 Ør. 2 Ert. 6 Pen. norsk Courant, hvori iberegnet 21 Sh. 4 Pen. Sterl., beregnede til 7 Mk. 2 Eet. 6 Pen. norsk, og en Sølvskee vejende 1 Ør., beregnet til 6 Ør. norsk. Fra Bergen begav Nuncien sig sandsynligviis til Nidaroos, hvor han, fremdeles i Juli Maaned[1], gjorde Afregning med Erkebiskopen og Capitlet, eller dettes Repræsentant Chorsbroder Haakon Aamundessøn, i Domkirkens Sacristi, og i Overvær af Predikebroderen Nikolas samt den i Oslo boende franske Kjøbmand Johan Leblanc[2] og Andres Sigurdssøn, den hamarske Biskops Tjener. Der betaltes i Rumaskat, samlet af hiin Chorsbroder Haakon i Aarene 1353–1357, 73 Mk. norsk gangbar Smaamynt, hvori iberegnet 4 Sh. 2 Pen. Sterling, samt en liden Sølvskaal beregnet til 5 Sh. Sterling, og 23 Mk. i casserede svenske Penge, der gjaldt mindre end deres paalydende Verdi. Fremdeles betaltes i Fireaarstiende, samlet af Chorsbroder Haakon og hans Collega Lodin Thorersøn 973 Mk. 1 Øe. 6 Pen. norsk Courant, heri iberegnet 11 Sh. 3 Pen. Sterling, samt omtrent 300 Mk. casseret svensk Smaamynt. Fra Nidaroos er Nuncien da formodentlig dragen over Land, maaskee ledsaget af hiin Andres Sigurdssøn, til Oslo, hvor han endnu den 24de Juli i Domkirkens Sacristi og i Overvær af flere Predikebrødre, hvoriblandt Nikolas, Biskop Sigfrids Broder[3], modtog Regnskab af Bisko-

  1. Ogsaa her er Maanedsdagen udeladt. Det maa vel have været omtrent ved den 12te.
  2. Han kaldtes derfor ogsaa „Francés“ d. e. „français“; der staar: Johannes dictus Leblanc, aliàs Francés, mercator et habitator Osloensis.
  3. Der staar nemlig: præsentibus religiosis veris fratribus Thorberno lectore, Nicolao germano domini Episcopi, Magno Johannis, Johanne de Olstate (eller Obstate), Osloensis, Bergensis, Roskildensis et de Carmis, (Cammis, Caminis?) conventuum ordinis prædicatorum. Thorbjørn Lector var altsaa fra Conventet i Bergen, Nicolaus, Biskopens Broder, fra Oslo, Magnus Jenssøn var fra Roskilde og Johan af Olstedt eller Obstedt maaskee fra Camin.