dets historie inntil denne dag har beveget sig i klassemotsettninger, som i de forskjellige tidsavsnitt formet sig forskjellig.
Men under alle vekslende former for klassekamp har alle svundne århundreder det ene felles at den ene del av samfundet utbytter den annen. Intet under derfor at den sociale bevissthet i alle århundreder, tiltrods for all mangfoldighet og forskjell beveger sig i visse fellesformer, i bevissthetsformer som bare opløser sig fullstendig, når klassemotsetningen helt forsvinner.
Den kommunistiske revolusjon er et radikalt brudd med de overleverte eiendomsforhold; intet under at under dens utviklingsgang kommer også det radikale brudd med de overleverte ideer.
Dog la os forlate bourgeoisiets anklager mot kommunismen.
Vi har allerede ovenfor sett at det første skritt i arbeiderrevolusjonen er proletariatets ophøielse til herskende klasse, demokratiets seier.
Proletariatet vil benytte sit politiske herredømme til litt efter litt å rive all kapital fra bourgeoisiet, centralisere alle produksjonsmidler i statens, d. v. s. i den herskende klasses, proletariatets, hender, og så raskt som mulig øke produktionskrefternes mengde.
Dette kan naturligvis bare ske ved hjelp av despotiske inngrep i eiendomsretten og i de borgerlige produksjonsforhold, ved forholdsregler altså som økonomisk synes utilstrekkelige og uholdbare, men som i bevegelsens løp driver ut over sig selv og er uundgåelige som middel til omveltning av hele produksjonsmåten.
