også deres forestillinger, deres tenkesett, deres begreper, kort sagt hele deres bevissthet?
Hvad beviser ideernes historie annet enn at den åndelige produksjon har forandret sig med den materielle. En tids herskende ideer har altid bare været den herskende klasses ideer.
Man taler om ideer som revolusjonerer et helt samfund; man uttaler dermed bare den kjensgjerning at innenfor det gamle samfund har elementerne til et nytt dannet sig, at opløsningen av de gamle ideer holder skridt med opløsningen av de gamle livsforhold.
Da den gamle verden holdt på å gå under, blev de gamle religiorier beseiret av den kristne religion. Da de kristne ideer i det 18. århundrede lå under for oplysriingßtidens ideer, kjempet det feudale samfund sin dødskamp med det dengang revolusjonære bourgeoisi. Samvittighets- og religionsfrihetens ideer var bare et uttrykk for den fri konkurranses herredømme på åndslivets område.
«Men» vil man si, «religiøse, moralske, filosofiske, politiske og retslige ideer o. s. v. forandret sig vist nok i løpet av den historiske utvikling. Selve religionen, moralen, filosofien, politikken, retten holdt sig altid under alle omskiftelser».
«Der finnes desuten evige sannheter som frihet, retferdighet o. s. v. som er felles for alle samfundstilstande. Men kommunismen avskaffer de evige sannheter, den avskaffer religionen, moralen, istedenfor å gi dem nye former, den strider altså mot all tidligere historisk utvikling».
Hvad reduserer denne anklage sig til? Samfun-
