social gyldighet mer for arbeiderklassen. Arbeiderne er bare arbeidsredskaper som alt efter alder og kjønn krever større og mindre omkostninger.
Er fabrikantenes utbytning av arbeideren forsåvidt endt at arbeideren får sin arbeidsløn kontant utbetalt, så faller de andre deler av bourgeoisiet over ham, huseieren, kjøbmanden, pantelåneren o. s. v.
De som hittil har hørt til middelstanden, småfabrikanterne, småkjøbmennene og rentiererne, håndverkerne og bønderne, alle disse klasser synker ned i proletariet, dels fordi deres lille kapital ikke strekker til for storindustriell drift og derfor ligger under i konkurransen med storkapitalisterne, dels fordi deres dyktighet blir satt ut av kurs ved nye produktionsmåter. Således får proletariatet tilsig fra alle befolkningslag.
Proletariatet gjennemløper forskjellige utviklingstrin. Dets kamp mot bourgeoisiet begynner i det øieblikk det blir til. I begynnelsen kjemper de enkelte arbeidere, så arbeiderne i en fabrikk, så arbeiderne i ett fag på ett sted mot den enkelte kapitalist som direkte utbytter dem. De retter sit angrep ikke bare mot de borgerlige produksjonsforhold, de retter det mot produktionsmidlerne selv; de ødelegger de fremmede konkurrerende varer, de slår maskinerne itu, de setter ild på fabrikkerne, de forsøker å vinne tilbake middelalderarbeidernes ugjenkallelig tapte stilling.
På dette trin er arbeiderne en masse som er spredt ut over hele landet og splittet ved innbyrdes konkurranse. En massesammenslutning av arbeiderne er på dette utviklingstrin ikke et resultat av
