Side:Den Gyldne Pest (1914).djvu/86

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

pludselig under ham, han styrtet paa hodet ned et halvt snes trappetrin og faldt tungt mot et haardt cementgulv. Der lød et brak over ham, en tung slaa faldt igjen, og en stemme langt i det fjerne klang i hans øre med et akkompagnement av en firdobbel haanlatter:

—Det var guld, du vilde ha, fordømte yankee. Nu kan du forsyne dig, til der staar gule flammer av din hals! . . .

Fjeld bet tænderne sammen. Han var overlistet. Saa la han sit hode op mot den kolde murvæg, tok frem sit lommetørklæ og tørret blodet, som randt ned fra et saar i panden.

Han hørte en fjern rammel. En dør blev slaat igjen med et smeld. Saa blev alt stille.