Side:Den Gyldne Pest (1914).djvu/152

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

Hortens havn, at de sperrer veien for fyren der. Saa gjør vi kaal paa ham, naar han maa snu eller søke land.

—Det var en glimrende ide, sa den unge kaptein og ilte hen til telegrafrummet, mens »Hai« med fuld fart forover satte kursen mot Gulholmen . . .

Fjeld blev staaende i dype tanker. Han regnet efter. Og resultatet av hans beregninger fik ham til at gni sine hænder av tilfredshet.

—35 mil, mumlet han. Om en halv time er Delma ved Bolærne, og da kan hele den norske flaate ikke indhente ham . . . Der er held med dem, som flyver paa kjærlighetens vinger . . .

»Hai« gjorde sit bedste. Dens skarpe baug vælted to mægtige skumbølger ut fra de graa sider og røken stod som tykke sorte streker fra dens skorstene.

—Det gaar brilliant, sa Fjeld.

—Men ikke godt nok, mumlet kapteinen nervøst. Vi haler ikke ind paa dem. Jeg synes snarere . . .

—Hvor stor fart gjør vi nu?

—24 mil. Det er maksimum. Baaten ryster næsten ikke. Men se der, doktor . . . nu tænker jeg, vi har den. Der kommer en torpedobaat ut fra Hortens havn og sætter kurs vest for Bastø.

Fjeld blev en smule blek.

—Hydroplanet er imidlertid snart i høide med Gulholmen.

—Det hjælper ikke. Det maatte gaa 30 mil, hvis det skulde ryste »Draug« av sig . . . Et eneste litet kanonskud og saa er den herlighet forbi.

Det var tydelig nok for alle, at hydroplanet gjorde