Side:Daae - Norske Bygdesagn - 2 utg.djvu/63

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
Biskop Henning Stockfleth.


Søndagen efter, at Biskop Ole Boesen i Christiania var død (1646), gjorde Slotspræsten paa Akershus, Henning Stockfleth, efter endt Gudstjeneste sin Opvartning hos Statholder Hannibal Sehested. Her kom han i Samtale med „en Frøken“, som spurgte ham, om han vidste, hvo der skulde faa Bispestolen. Da Stockfleth svarede nei, sagde Frøkenen: „Da ved jeg det, thi I bliver det.“ Da Stockfleth ikke vilde høre paa dette, foreslog Frøkenen et Væddemaal af 100 Dukater, hvilket Præsten modtog og efter Udnævnelsen virkelig indfriede.

B. Svendsens haandskrevne Samlinger til Christiania Stifts Geistlighed. „Frøkenen“ har naturligvis været Hannibal Sehesteds Gemalinde, Christiana, en Datter af Christian den Fjerde, thi dennes Døtre med Kirstine Munk vedbleve ogsaa som gifte at benævnes „Frøkener“, der i Tidens Sprog var enstydigt med Prindsesser. I Top. Journ. H. 31, S. 105 berettes om en Anders Holst (siden Præst i Nes i Hallingdal), der skal have staaet i megen Yndest hos Hannibal Sehested formedelst „sit lystige Skjemt“.


Almuens Præstevalg.


Efter Reformationen kaldte den norske Almue selv gjennem syv dertil udkaarede Valgmænd sine Sognepræster, en Ret, som den beholdt i over hundrede Aar, men sjelden forstod at benytte til sit sande Gavn. Nu er saagodtsom enhver Erindring herom forsvunden i Bygderne, og de Sagn, som her meddeles, ere alle optegnede i forrige Aarhundrede. Om Menighedsvalgets Historie se nærværende Forf.s Skrift „Geistliges Kaldelse i den norske Kirke efter Reformationen“. Chra. 1879. 8.