Side:Christian Frederiks Dagbok.djvu/182

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
173
CHRISTIAN FREDERIKS DAGBOK 1814


Da jeg kom ut av kirken, steg jeg tilhest og red til Slotskirken, hvor pastor Pavels holdt en ypperlig præken, og jeg sa tilsidst det samme til menigheten.

26Kaptein Rosenørn blev sendt til feltmarskalk Essen med et brev som jeg lot grev Schmettau skrive, efterat han var kommet fra Trondhjem for nogen dage siden. I dette brev og ifølge min uttrykkelige ordre uttalte han for feltmarskalken min sorg over at grev Rosens sendelse saa braat var blit avbrutt; jeg skjønte nok, at grev Rosen ikke kunde ha medbragt instrukser for dette tilfælde, men grev Schmettau hadde befaling til at gjenta forsikringen om mit fredelige sindelag. For at sætte greven ind i det som hadde faat mig til at optræde som jeg gjorde, og de grundsætninger som altid vil være bestemmende for denne optræden, blev erklæringen og kundgjørelsen sendt ham. Der blev igjen krævet pas for grev Schmettau, forat han kunde overbringe et brev fra mig til hans svenske majestæt, og til slut blev der foreslaat et møte med feltmarskalken den 5te mars paa Hafslund. Saa langt strækker vi os for at staa paa god fot med disse kjeltringer. —

Grev Schmettau gjorde undskyldning for ikke at kunne overta Utenriksdepartementet; men han lovte at besørge alt hvad jeg paala ham i denne retning. —

Jeg har skrevet til amtmand Sommerhielm for at overtale ham til at komme til Kristiania og overta justisdepartementet; likeledes til amtmand Collett om at overta indredepartementet. Jeg har ogsaa talt med raadmand Niels Aall, som jeg fandt villig til at overta handels- og tolddepartementet; han er en ivrig fædrelandstjener. —

Han talte til mig om pressefriheten som et gode jeg ogsaa burde skjænke folket. Jeg svarte ham, at jeg ikke trodde at den nu gjældende forordning av 27de september 1799 hindret en maateholden pressefrihet og at jeg aldrig vilde tillate anonyme skriverier. Han indrømmet rigtigheten av denne bemerkning; men han trodde, at den offentlige mening netop nu krævde ret til at faa uttale sig frit, noget som han fandt ugjørlig efter den nærværende forordning. Dette er en sak som grundig maa overveies. —


28Min ven Anker, som er valgt til regjeringsraad, er reist til England med et officielt brev til prinsregenten, et privat til hertugen av