Side:Christian Frederiks Dagbok.djvu/175

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
166
CHRISTIAN FREDERIKS DAGBOK 1814


I alle disse dage vil jeg faa nok at gjøre med at faa alt istand til ilbudets avreise, straks efter kundgjørelsen om regentskapet.


21Ogsaa denne dag er gaat med til forberedelser og trykning av kundgjørelser og nødvendige brev. —

Jeg har skrevet brev til keiserne av Rusland og Østerrike og kongen av Prøisen for at la dem vite, at det er den norske nations vilje at hævde sig som et selvstændig folk, og at jeg er fast besluttet paa ikke at svigte det, men at stille mig i spidsen for dette retskafne folk for at verge det og opretholde god orden i dette land. Jeg paakalder keisernes interesse for en saa retfærdig sak, og ber om deres beskyttelse. Jeg sender disse brev tillikemed den nødvendige instruks til baron Hardenberg i Danmark og ber ham reise og overbringe brevene. Hvis han ikke tør, har jeg bedt ham henvende sig til en diplomat, som er norsk av fødsel og vil gaa ut av dansk tjeneste, og som ikke har ministeriet Rosenkrantz altfor meget at takke. Jeg overgir alle disse papirer til grev Schulin, som jeg vet holder av mig og er en god ven av Hardenberg. — Jeg sender med et brev til keiser Napoleon for at melde ham det samme. Det er min mening, at baron Hardenberg skal gi det til den franske forhandler ved fredskongressen; men for sikkerhets skyld har jeg sendt et likelydende brev til baron Alquier i Danmark, forat han kan vidne om mine hensigter. Jeg har samtidig fremhævet, at det som vi først og fremst trænger, er at faa fred med England, men at den franske keiser, hvis han vil vort bedste, ikke maa komme frem med dette, før almindelig fred er sluttet. —

Jeg har skrevet til kongen for at tolke for ham alle mine følelser, og for at han kan indse, at jeg har maattet optræde som jeg har gjort, og at mine hensigter er redlige. Jeg har ogsaa skrevet til dronningen alt hvad der ligger mig paa hjerte, og jeg har sendt hende den erklæring paa fransk som endnu ikke er offentliggjort, forat hun kan vise kongen den. Jeg har skrevet til alle ministrene undtagen til hr. Rosenkrantz, som slet ikke har fortjent nogen opmerksomhet av mig, og som jeg har glemt uten dog at lægge an paa det. Jeg har ogsaa skrevet til mine søstre, min bror og andre venner, og jeg har sat dem ind i alt