flamme opp; var hans hjerte glødende, ville han alltid bevare sin tanke kald; det var hans stolthet, og forresten også en god del av hans storhet.
På første side i første bind av Das Kapital begynner Karl Marx den tankeutvikling som fører til hans berømte teori om merverdien, det overskudd av verdi som arbeideren produserer utover det han får betaling for, og som altså kapitalisten tilegner seg. Denne læren om merverdien er nå — som man alt kan se av den plass Marx selv satte den på i sitt hovedverk — en hovedhjørnesten i hele hans system, og det vakte derfor stor jubel blant motstanderne, da ivrige forskere oppdaget at teorien alt fantes hos en meget eldre engelsk sosialist, William Thompson — en av Robert Owens elever — i 1824. Marx ble øyeblikkelig redusert til en simpel plagiator, og selve teorien hadde i mange folks øyne også fått et grunnskudd ved denne oppdagelsen.
Nå er oppdagelsen riktig nok. Det er ingen tvil om at kjernen i merverdi-teorien alt finnes hos Thompson, og det er heller ikke tvil om at Marx har lest Thompson. Men for det første er selve framstillingen og tankeutviklingen hos Marx ganske annerledes konsekvent, fyldig og logisk enn hos Thompson, og dernest — og det er det viktige — Thompson bruker ikke sin merverditeori til noe, hos Marx fører den til verdensomstyrtende konsekvenser.
Og denne sammenhengen gir oss igjen en av nøklene til å forstå Karl Marx’ storhet. Det er ikke de enkelte tankers nyhet som er det epokegjørende; det er sammenføyningen, den veldige, fast tømrede tankebygning han har oppført. Han er som en genial arkitekt; kuppelens teori var kjent før ham, men han hvelvet den største av alle kupler over sin tankes Peterskirke, har evnet å avveie alle forhold og proporsjoner, stille tyngde og bæreevne opp mot hverandre, og dômen ble stående gjennom århundrene.
Men Karl Narx var ikke bare en entusiast og en tenker, han var også, tross sin verdsnsfjernhet, politiker, og hans politiske
