tåpelige, at han med god grunn kan kalles «marxist», i den forstand at han var hellig troende overfor sin egen lære.
Men på den andre siden var hele hans tankegang så solid historisk fundert, så ærbødig overfor kjensgjerninger at han alltid var villig til å tenke sine tanker om igjen når det hendte noe nytt, når den faktiske utvikling viste at han hadde tatt feil, — så han var ikke «marxist» i den forstand at han svor til et system som var ferdig og avsluttet en gang for alle.
Karakteristisk for Marx’ stilling i den europeiske åndshistorie er slektskapet mellom hans tanke og andre av de store nye ledetanker som dukker opp på samme tid. Tenk f. eks. på Darwins idé om «kampen for tilværelsen» som grunnlag for naturutviklingen og Marx’ «materialistiske historieoppfatning» — etter Marx bygger hele menneskeslektens historie på de økonomiske interesser, på behovet for mat, hus, klær osv.; klassekampen er kamp om de økonomiske goder og alt annet — politikk, religion, moral, vitenskap, kunst — er avledet av disse enkle økonomiske behov — og Darwins «kamp for tilværelsen», som styrer artenes utvikling, det er nettopp kampen for de samme naturbehov, kampen for lys, luft, næring, forplantning. Som man ser, er det i grunnen den samme tanke som ligger til grunn, bare nyttet på forskjellige livsområder.
Eller tenk pa Narx’ og Schopenhauers psykologi. Det 18. årh.s filosofi og3 selv Marx’ læremester Hegel gikk ut fra at det var forstandsn som styrte menneskelivet, at menneskets bevisste tanks skapte dets handlinger og dermed hele verdenshistorien. Marx går ut fra det stikk motsatte grunnforhold: menneskets tanker er bestemt av dets interesser.[1] Interessen er det første
- ↑ «For meg er det ideelle intet annet enn det i menneskets hode omsatte
og oversatte materielle.»
(Sitatet er fra forordet til 2 utgave av «Kapitalen», og setningen like foran lyder: «For Hegel er tenkningen skaperen av virkeligheten, som bare er et gjenskinn av tenkningen». Av sammenhengen går det fram at uttrykket «det materielle» i den setningen som Bull siterer, er brukt i den filosofiske betydning, ikke den økonomiske, og altså her betyr hele den sansbare virkelighet. E. S.)
