han var, brydde seg ikke hvem han var, brydde seg ikke om hans lære, og selv kom han aldri til å forstå stort mere av engelske forhold enn det nans venn og medarbeider Friedrich Engels kunne lære ham. Han har aldri hatt mer enn en eneste virkelig elev i England, Henry M. Hyndman, og Hyndman har — vel mest på grunn av sitt forhold til Marx — neppe noensinne øvd stor innflytelse i sitt eget land.[1]
Hyndman var til det ytterste retttroende marxist. Karl Marx’ tankebygninig ble for ham et ortodokst system av læresetninger, likeså fast og urørlig som det katolske trossystem eller en annen åpenbaret religiøs lære. Det kan godt ha vært med tanke på ham Karl Marx en gang sa, at det han selv minst av alt var, det var marxist.[2] Nå — noe slikt fortelles jo om så mange stiftere av skoler og systemer. Det fortelles f. eks. også om Grundtvig at han bad Gud bevare seg for grundtvigianerne. Og slikt kan man aldri ta for nøye. Særlig Marx var personlig så meget av en pave, så overbevist ikke bare om at nan selv hadde rett, men om at alle andre meninger var fullkommen
- ↑ Karakteristisk er det at da Hyndman skrev sin engelske framstilling av den sosialistiske økonomiske lære på grunnlag av Marx, fant han det av hensyn til sitt publikum ikke opportunt å nevne Marx’ navn i hele boken. — Om Marx’ forståelse av England, se Bernsteins og Hyndmans dom i Bernstein, Aus den Jahren meines Exils, s. 245.
- ↑ Ytringen falt forresten til Marx’ svigersønn Paul Lafargue, som sammen med Jules Guesde grunnnla det marxistiske «arbeiderparti» i Frankrike.
Engels: «Familiens, privateiendommens og statens opprinnelse», 1921, og «Sosialismens utvikling fra utopi til vitenskap», 1937. Erling Falk: «Hva er marxisme», siste utgave 1946, og «Studieveiledning i marxisme», siste utgave 1947. Karl Marx: «Lønn, pris og profitt», og «Lønnsarbeid og kapital», 1935. Håkon Meyer: «Historieoppfatning og marxisme», 1934. Erling Schreiner: «Naturvitenskap og religion», 1935. Valborg Sønstevold: «Karl Marx og Friederich Engels inntil 1848», 1920. Ralph Tambs Lyche: «Marx’ økonomiske teori», 1935. Johan Vogt: «Den marxistiske lære om varebytte og profitt», 1931. Av Lenins verker, hvorav flere er oversatt til norsk, kan i denne forbindelse særlig merkes «Staten og revolusjonen». E. S.)
