Side:Benedicte Stendal.pdf/38

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

30

I'ob2kßrul og tommemaal og ur i 86lvkgp8el; og femører — dem fik vi. Og vi spurte meget og bedstefar svarte nødtørftig. Til han pludselig blev fuld av hemmelighet for vore sine, tok Marcus og snudde ham mot sjøen, plistret og sa: B Se op! Naa kjem 'n. Og vi rettet os og stirret mot fjorden — BpNn6t, altid like spændt! Og noget smøg sig in6 over trappen, og de hvite lange haarene bak bedstefar skippers øre reiste sig, og duften fra kaprifolien strømmet sterkere —. Da lo bedstefar skipper dypt indefra og nikket og sa: ,3te66i' 822!" vet var Bv6veBten, Bom kom fra fjorclen 03 Bjor6e clen diaaere encl fsr. Lller kan zik i Btuen paa I^oum — paa I^oumBtuenB BkibBclNk. 3ez i knærne uncler Btutte benklser 03 Btvrte vel til luvart av alle BmaaBtolene i morB encle av vserelBet. poran Bablerne paa farB VNB Bto6 kan Btille — Batte Nngeren paa neclerBte BabelBpiclB 03 Bkuttet Biz . . . gik okte me 6Bin arm uncler KanB, — 03 6er var en smket i morB vNBen mot be6Btefar Bom kun ellerB ikke Kacl6e —. Der var en liten lvBti3net 03322 — N22r kun 8103 2rmen om K2M 03 Bskts 2t N22 run6t . . . eller N22r kun vilcle knytte K2NB k2lBtsrklN militNrt. LeclBtef2r lot 6et Bke me 6Bi 3— men N2N blev rscl i koclet 03 vi M22tte ikke le. ?or 62 3ik N2N.