Side:Benedicte Stendal.pdf/37

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

29

Naar far var ved bataljonssamlingen kom han til Roum. l-ian 82t paa trappen mot tunet naar vi kom ut lra miclcla^borclet — mccl Bnaclclen i muncl viken oz blikket mot Bjsen 82t kan paa clen brecls umalts trsebsenken. «ttvacl tNnker clv pag. be6Btefar?" obBerverer, barn," 8a nan.

Han holdt de blankpudsete bredsnutete støv lerne vidt adskilte og hænderne hvilte paa laa rene; men Bommeticler skiftet kNnclerne placlB og der blev en bevægelse i hans übevægelighet. Og naar en av dem, tvk og tungvint og falmetbrun i haand flaten, kom sig op og gned kinderne, som bredte sig over alt det i ansigtet, som før hadde været linje og liv, hørtes en tør skurrende lyd, som jeg syntes var vond, som griffelrip paa tavle. — Om halsen hadde han et mangebrettet silke tsrklse og vesten var clobbeltforet og han brukte dyffelspjækkert. — Sveden laa i smaa blanke striper mdi hudfolderne paa den store pangen. Og Marcus spurte: «Lr clv varm, bestefar?" »pgBB2bel, paBBabel." 8a beciBtefar. ,1-lar clv KompaBBet?" Bpurte »0m ba' borci." 82 beclBtesar. O^ HlarcuB kanclt elet i venBtre veBtelomme 03 peilet I^oumB KurB. Vi Btocl mellem K2NB ben 03 tok nv2cl vi vilcle fr 2 lommerne P22 clen Btore kl2ecleßM2ven : 3 — Benedicte Stendal.