Side:Bekjendelser.djvu/44

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

er i go tro eller han er en gammel skøjer osv osv.

— og jei sitter der hele tiden i en underli dobbelt tilstann, forundret over at jei sitter her paa en fremmed gaâr og snakker me en fremmed mann, forundret over aa høre min egen stemme si en hel del ting, og bli ivri ossaa ret som det er, i anledning af disse ting som ikke kommer mei ve — hun er her jo ikke!... hva vil hun svare mei?... naturlivis svarer hun ikke, hun er ikke gla i mei mer — det ville være for stort for mei om hun virkeli var det.

— Vist er Sverdrup en uærlig og upaalideli mann! sier jei me overbevisning — ingen tvil om det!

og jei ser ham inn i ansikte denne store fete selltilfredse mannen der overfor mei og tænker paa om han mon noensinne har elsket...

— Ja, sier han roli og blæser ut en røksky — jei har naa talt ve Sverdrup flere gange dengangen han var præsident — én gang var han f. ex. min gjæst herute —; men det vil jei si, at paa mei har han altid gjort intryk af aa være en ærli og paaliteli mann, og en mann, som var vel inne i mange ting...

Jei hører og forstaar det han sier mens jei sitter der og tænker paa om det ennu kan knyttes sammen igjen... om hun ennu holler noe af mei — herregud om jei visste det! men Frithof kan vel ikke være tilbake me svar endda — og saa svarer jei me et smil:

— Naturlivis er han vel inne i mange ting, Sverdrup, det er klart. Men det forhindrer ikke at han er en skøjer. Naa skal Di f. ex. bare høre: