Side:Bekjendelser.djvu/254

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

ennu engang: tænk over dette naa Vera: om Di ikke heller vil la det komme an paa en prøve — enn saan me egen haann aa slaa mei det slag, som jei vel har ventet og frygtet skulle ramme mei, men herregud, ve tingenes egen magt, ikke ve Deres haann. For mei, som undertiden virkeli biller mei inn, at fik jei lov aa prøve skulle jei kansje endda vinne Dem — for mei føles dette som aa dømmes uten aa bli hørt, som aa dø bunnen uten aa kunne forsvare sei. Og derfor er det jei ber Dem — og Di blir ikke vonn paa mei for det, blir Di vel? — derfor er det jei ber Dem ennu engang aa tænke over dette, og ikke altfor længe; for jei har jo saa liten tid. Kansje er det alt for sént naa, for efter denne lille sjofle, Morgenblads-notisen, som jei lægger inni her, saa blir det vel ikke saa længe, før lensmannen kommer for aa hente mei —:

LIGHET FOR LOVEN.

Naar en straffældt Forbryder ved Rømning unddrager sig Udholdelsen af den ham ilagte Straf, bliver han, saafremt man faar fingre i ham, enten uden videre Ophold straffet, eller — hvis der af en eller anden Grund sker Udsættelse med Exekutionen — belagt med Varetægts-arrest, for at afskjære ham Muligheden af fornyet Absentation.

Hvordan kan det da gaa til at den altfor bekjente Hans Jæger fremdeles sees at gaa frit om i vore Gader, uagtet han jo har faaet Afslag paa en Ansøgning, som han havde den — lad os sige Freidighed