Side:Aubert - Anton Martin Schweigaards Barndom og Ungdom.djvu/301

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

flere Steder, saasom Grubeeierens Ret til Træprodukter til Grubens Drift relativt til Grundeieren. Frd. 18de Juni 1723 eg 25de Febr. 1733. Har Auktionsvæsenet ophævet de lovgrundede Forkjøbsretter? Benægtes, da endog yngre Love erkjende legale Forkjøbsretter. En Laantagers Forpligtelser? Han svarer og til Kasus efter 5-8–1. 5–8–2 gjør en Undtagelse. Ligeledes antager Kandidaten, at man herfra kunde undtage, naar Tingen ogsaa vilde forgaaet i Eierens Værge. Selve 5–8–2 tror han maaske kan anvendes ved enhver Kasus, naar Eieren ogsaa omkommer. Hvilke Regler gjælder i disse Henseender om Leietageren? 5–8–10 fritager Leietageren for at tilsvare Kasus. Hvad om Depositarer? 5–8–17 nævnes. Kand. tror ikke, at herved sigtes til culpa in concreto efter Analogi 5–7–1.

Steenbuch.

Schweigaard. Libertas vel suverænitas civitatis? Liberæ dicuntur civitates, quæ arbitrio aliorum civitatum non subsunt. An unio civitatum tollit libertatem vel suverænitatem? Hoc pendet ex natura unionis. Civitates liberæ nominentur? Respublica Ionica, et explicat causam. Uniones reales? Unio, quæ nititur non jure imperii, sed jure civitatis. Unio inter Britanniam et Hannover est modo personalis. Exempla foederum inæqvalium, quæ tollunt libertatem? Unum offert exemplum. Foedera protectoria? Explicat notionem et putat libertatem civitatis interdum tolli his quoque foederibus. Servitutes juris publici? Explicat notionem, sed non libertatem tolli talibus servitutibus.

Ulighederne i Foreningen mellem Norge og Sverige? De facto er en Ulighed, som dog ikke Grundloven hjemler, § 92 cfr. § 22, deri, at Norge ikke har nogen egen politisk Agent. Gr. § 11 gaar ud fra en vis Ulighed. Efter Gr. § 12 har Norge en Statsraadsafdeling i Sverige, hvortil Sverige dog har et Reciprocum; svensk Mand kan blive Statholder; efter Rigsakten foredrages de diplomatiske Sager af Hofkantsleren. Finder der Ulighed Sted med Hensyn til Regjeringens Førelse? Besvaret. Er Bestemmelserne om Regjeringens Førelse i Kongens Fravær lige i begge Riger? Vor Grundlov bestemmer, at Interimsregjering skal herske, naar det sv. Statsraad efter Sv.s Konstitution (sic.). Kan en Regjerings-Beslutning appelleres til Kongen? Nei, kan ei antages efter Gr. § 13. Har Lovene nogensteds tilstaaet svenske Embedsmænd eller Autoriteter Høihed over norske Undersaatter, som ellers ei tilstaaes over fremmede Landes Undersaatter? Ja, i Lov lite September 1818, som er meget favorabel for Sverige, hvis ei Reciprocitet finder Sted i Lovg. selv; Lov 4de August 1827 an-