Side:Anbefaling av en sunnhetsmerkeordning.djvu/67

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


Forbrukerrådet mener at det uansett er en kommunikasjonsmessig utfordring å skulle presentere Nøkkelhullet som et system autorisert av myndighetene, når det er så nært knyttet opp til èn markedsaktør (ICA). En annen kommunikasjonsmessig utfordring er at Nøkkelhullet ikke nødvendigvis alltid er et sunt alternativ, men det minst usunne i sin kategori. Slik sett kan Nøkkelhullet lett bli oppfattet som feilkommuniserende.

Forskning

Før man konkluderer skal man skal undersøke nyere kunnskap om ulike ernæringsmerkeordninger. Jfr. Mandatets pkt. 3.2

Vi mener at dette i for lav grad er vektlagt, og at presentasjon og vurdering av ulike (utenlandske) studier for raskt er skjøvet tilside.

Konklusjonen om en anbefaling av Nøkkelhullet, slik det har blitt presentert av Mattilsynet i referansegruppen, bygger i hovedsak på en kvalitativ markedsundersøkelse utført av markedsbyrået Synovate. Markedsundersøkelsen baserer seg på seks referansegrupper som ikke er representativt utvalgt. Innledningsvis i markedsundersøkelsen bemerkes også:

Siden kun et fåtall av personer inngår i den kvalitative undersøkelsen og fordi utvalgsmetodikken ikke sikrer noen form for representativitet, kan resultatet ikke brukes til generalisering.

Forbrukerrådet mener derfor markedsundersøkelsen ikke kan tillegges avgjørende betydning.

  • Markedsundersøkelsen er ikke representativ.
  • Markedsundersøkelsen er gjennomført etter at ICAs Sunnhetsmann, som promoterer Nøkkelhullet, ble lansert i en stor reklamekampanje.
  • Nøkkelhullet er så langt eneste kjente symbolmerke i Norge.
  • Majoriteten av forskning i Europa viser at forbrukerne ønsker et gradert system.

På den annen side gjennomførte Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) en representativ undersøkelse høsten 2007. Forskningsrapporten viser at nær 70 prosent av norske forbrukere ønsker et symbol som skiller mellom graden av sunnhet på all mat. Et eksempel på et slikt gradert system er det engelske Trafikklyset som er utarbeidet av myndighetsorganet Foods Standard Agency (FSA). SIFOs forskningsresultat er i samsvar med annen forskning på området. På et overordnet nivå bekrefter Mattilsynets egen kvantitative undersøkelse, utarbeidet av Synovate, funnene til SIFO. Begge bekrefter at norske forbrukere ønsker et symbolmerke tilsvarende det engelske Trafikklyset.

Hva som må vektlegges ved utforming av et symbolmerke

For at symbolmerke skal være hensiktsmessig må det gi tilstrekkelig informasjon om de innholdsstoffer som kan ha størst betydning i et helseperspektiv, slik som mengden av sukker, salt og fett.

  • Symbolmerket må brukes også på usunne produkter.
  • Symbolmerket må basere seg på åpne, tilgjengelige og vitenskapelige baserte kriterier.
  • Symbolmerket må gjøre det mulig å sammenligne produkter på tvers av kategorier.
  • Symbolmerket bør gi informasjon om sukker, salt og fett i et farvekodet system.
  • Symbolmerket må holdes adskilt fra reklame på produktet.

En forutsetning for å oppnå en helsemessig gevinst i befolkningen, er at symbolmerket har tillit blant forbrukerne og derigjennom bidrar til et endret handlemønster. Det bør gi nøytral ernæringsinformasjon og gjøre forbrukerne i stand til å foreta sunne og informerte valg.

For å ha tilstrekkelig legitimitet er det avgjørende at symbolmerket ikke oppfattes som et markedsføringsverktøy.

Vennlig hilsen
Forbrukerrådet
Audun Skeidsvoll Hege Thorkildsen
Avdelingsdirektør Rådgiver