Forbrukerrådet:
SYMBOLMERKING AV MATVARER, 14.1.2008
Mattilsynets referansegruppe –
Innspill og synspunkter fra Forbrukerrådet
I Handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011) - ”Oppskrift for et sunnere kosthold” - tar regjeringen initiativet til at Norge skal ta sikte på å innføre symbolmerking av matvarer for å gjøre det lettere å sette sammen et sunt kosthold.
Handlingsplanen inneholder 73 tiltak fordelt på 10 innsatsområder. I innsatsområdet ”sunn mat i et mangfoldig marked” heter det:
”Ta sikte på å innføre symbolmerking for lettere å sette sammen et sunt kosthold – Norske myndigheter vil på bakgrunn av det nordiske arbeidet, arbeidet i EU og i nær dialog med næringsmiddelindustrien, dagligvarebransjen og forbrukerorganisasjoner ta sikte på å innføre en frivillig, offentlig ordning for ernæringsmerking/symbolmerking i Norge”.
Forbrukerrådet har på denne bakgrunn deltatt i Mattilsynets referansegruppe.
Vi viser til møte i referansegruppen 11. desember 2007, samt referat fra samme, hvor det går frem at Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet mest sannsynlig vil anbefale at Norge samarbeider med Sverige og Danmark om innføring av en felles nordisk Nøkkelhullsordning.
Etter Forbrukerrådets vurdering har prosessen frem mot denne beslutningen ikke vært vid nok.
Innledningsvis oppfattet vi det slik at en bredt sammensatt arbeidsgruppe skulle diskuterer ulike kriterier for å finne frem til en symbolmerkeordning, slik dette er beskrevet i handlingsplanen.
- Forbrukerrådet har gitt uttrykk og mener fortsatt, at man ikke i tilstrekkelig grad har vurdert andre alternative merkeordninger.
- Utgangspunktet har blitt for snevert fordi kriteriene til Nøkkelhullet for raskt ble lagt som premiss for diskusjonen.
- Man har fokusert for mye på det nordiske samarbeidet og i for liten grad lagt vekt på den europeiske prosessen. Jfr. Mandatet pkt. 3.
Videre har man hatt en forsert beslutningsprosess.
Kompleksiteten i å utrede en symbolmerkeordning er undervurdert. Andre land som har innført symbolmerkeordninger, har brukt vesentlig lengre tid på å utrede ulike alternativer. Etter Forbrukerrådets vurdering har man ikke lagt nok vekt på kompleksiteten i påvirke handle- og atferdsmønstret til grupper av forbrukere. Jfr. Mandatets pkt.3 .1 og 3.2
Innvendinger mot Nøkkelhullet
Forbrukerrådet har vært opptatt av å fremme forbrukernes interesser i dette arbeidet. For å kunne ta informerte valg, må den enkelte forbruker ha relevant kunnskap og motta korrekt og nødvendig informasjon. På denne bakgrunn har Nøkkelhullet store utfordringer og begrensninger.
- Nøkkelhullets kategoriinndeling og kriterier er svært kompliserte.
- Nøkkelhullets kriterier er tilpasset og utviklet under andre ernæringsmessige utfordringer enn de man ønsker å adressere med en ny merkeordning.
- Nøkkelhullet gir ufullstendig informasjon ved kun å fremheve det positive ved et produkt.
- Nøkkelhullet kan ikke brukes på alle matvarer.
Eksempel på utfordringene ved bruk av Nøkkelhullet:
Man har funnet produkter med et høyt fiberinnhold, men samtidig et høyt sukkerinnhold og som allikevel er merket med et sunt Nøkkelhull. I beste fall er dette utilstrekkelig forbrukerinformasjon, i verste fall kan det være villedende.
Det ligger også et ”potensial” i Nøkkelhullssystemet i å tillate usunne produktkategorier. Man kan ende opp med vurderingen: Hva er det sunneste potetgullet?
