Side:Anbefaling av en sunnhetsmerkeordning.djvu/64

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


NORTURA:

Til: Prosjektet Sunnhetsmerking av matvarer
v/Merethe Steen, Mattilsynet
Fra: Ola Hedstein

Løren, 16. januar 2008

Emne: Synspunkter på etablering av et nordisk symbolmerke for helse, ernæring og sunnhet

Norturas vurdering før kriteriene sendes på høring

  • Nortura ønsker en frivillig nordisk merkeordning som er i overensstemmelse med framtidig EU-regler
  • Nortura ønsker ikke en negativ merking
  • Nortura ønsker å ta i bruk et frivillig nordisk symbolmerke for helse, ernæring og sunnhet forutsatt:
    • en tilfredsstillende revisjon av kriteriene for Nøkkelhullsmerket
    • at det etableres hensiktsmessige og forutsigbare rutiner for administrativ og faglig forvaltning av merkeordningen

Generelt

Nortura har gjennom hele prosessen gitt sin støtte til målet om å gjøre det enklere for forbrukere å foreta sunne valg.

En hver merkeordning er avhengig av forbrukernes tillit. Den sikreste måten å undergrave et merkes tillit på er å etablere et merke som det er stor faglig uenighet om. Vi er derfor glad for at myndighetene har etablert en såpass bred referansegruppe med næringsaktører og forbrukerinteresser, og at de innspill som er gitt underveis, er blitt lyttet til og fulgt opp.

Selv om myndighetene ønsker en rask avklaring for å kunne lansere et sunnhetsmerke så raskt som mulig, vil vi sterkt oppfordre til å ikke forhaste seg slik at man lanserer uferdig symbolmerke som det hersker sterk faglig uenighet om. Førsteinntrykket er avgjørende for om symbolmerket skal bli en suksess.

EUs nye Informasjonsforordning (merkeforordningen)

Helse og ernæring står høyt på den politiske agendaen til EU-kommisjonen, noe som gjenspeiles i de første utkastene til en ny forordning som skal regulere merking av mat.

En ny forordning fra EU vil bli gjort gjeldende i EØS, og vil etter hvert medføre endringer i det norske regelverket. Vi har forståelse for at man ved etablering av et symbolmerke må legge til grunn den eksisterende lovgivningen i Norge og EU, men det utelukker ikke at elementer fra det foreslåtte regelverket bør tas hensyn til ved utforming av et felles nordisk sunnhetsmerke.

Det er uklart hvilke offisielle synspunkter Norge har på de foreslåtte regelverksendringene fra EU-kommisjonen. Referansegruppa har etterlyst et EØS-notat om saken, men det er foreløpig ikke framlagt. Vi anbefaler at det så raskt som mulig lages et eget EØS-notat ift til arbeidet med ny EU-forordning og at dette notatet blir lagt til grunn for videre arbeid med et nordisk symbolmerke. EØS-notatet bør også omhandle problemstillinger knyttet til såkalt GDA-merking (Guideline Daily Amount).

Verken forbrukere eller næringsdrivende er tjent med en etablering av et nordisk symbolmerke som relativt raskt må endres pga ny forordning fra EU.

Framtidig forvaltning av en offisiell nordisk merkeordning

Alle offisielle merkeordninger og særlig frivillige merkeordninger bør forvaltes på en åpen måte som bidrar til at både merkebrukere og forbrukere får tillit til merkeordningen. Dette innebærer behov for klare og forutsigbare administrative rutiner for godkjenning, tilsyn, endringer og håndtering av juks.

I Norge har vi minst to faglige miljøer med bred erfaring fra etablering og forvaltning av frivillige merkeordninger. Stiftelsen KSL Matmerk har sin kompetanse innen merkeordninger for mat og Stiftelsen Miljømerking har sin kompetanse innen godkjenning av miljøvennlige produkter. Begge stiftelsene har et nordisk nettverk og Svanemerket er i tillegg en nordisk merkeordning opprettet av Nordisk ministerråd.

I det videre arbeidet med å etablere et Nordisk symbolmerke for helse, ernæring og sunnhet bør en ta i bruk den erfaringen og kompetanse disse stiftelsene besitter. Det kan også være naturlig å se for seg at denne type stiftelser kan stå for den administrative forvaltningen av et nordisk symbolmerke. Kompetanse og erfaring med forvaltning og markedsføring av merkeordninger vil bli viktig for å lykkes.