1) Sammendrag
Som oppfølging av regjeringens ”Handlingsplan for et bedre kosthold i befolkningen (2007 – 2011) – Oppskrift for et sunnere kosthold” fikk Mattilsynet i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet våren 2007 i oppdrag å igangsette arbeidet med innføring av en frivillig, offentlig sunnhetsmerkeordning i Norge.
Sunnhetsmerking av matvarer anses som ett av flere tiltak for å endre kostholdet i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger og for å redusere sosiale forskjeller i forhold til befolkningens kosthold. Disse målene skal oppnås ved å påvirke kjøpsatferd og forenkle forbrukernes valg av sunnere alternativer. Samtidig skal produsentene stimuleres til å utvikle flere sunnere alternativer.
Enkelte land som allerede har tatt i bruk ulike sunnhetsmerkeordninger, kan dokumentere positiv effekt på både salgstall og produktutvikling relatert til merkede produkter. Det finnes forskjellige måter å sunnhetsmerke matvarer og valget av en egnet modell er avhengig av ernæringsmessige utfordringer i befolkningen, kostholdsvaner og målgruppene. For å få bedre innsikt i responsen fra norske forbrukere ble det gjennomført en egen forbrukerundersøkelse. Det ble opprettet en referansegruppe som har avholdt regelmessige møter for å sikre dialog med Forbrukerrådet, industri og dagligvarebransje.
Den foreliggende rapporten presenterer Mattilsynets og Sosial- og helsedirektoratets anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet om hva slags sunnhetsmerkeordning som bør innføres i Norge. Vurderinger av eksisterende sunnhetsmerkeordninger og forbrukerundersøkelser, involvering av aktuelle aktører samt samarbeid med nordiske land danner grunnlaget for Mattilsynets og Sosial- og helsedirektoratets anbefaling. Det nasjonale arbeidet ble påvirket av initiativet fra Fødevarestyrelsen i Danmark i august 2007 om muligheten for en felles nordisk sunnhetsmerkeordning.
Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler at Norge samarbeider med Sverige og Danmark om innføring av en felles nordisk nøkkelhullsordning. Ordningen vil basere seg på dagens nøkkelhullsordning i Sverige, men med endringer i produktgrupper og kriterier bedre tilpasset norske forhold og kostholdsvaner. Nøkkelhullsordningen anbefales fordi:
- Den er lett å forstå for alle grupper i befolkningen
- Den krever minimal bakgrunnskunnskap i ernæring
- Den krever ikke at man behersker norsk
- Den brukes på matvarer som er viktige i et sunt kosthold
- Den blir akseptert av matvarebransjen
- Den kan bidra til å utjevne sosial ulikhet i helse
Undersøkelser viser at forbrukere i Norge er positive til sunnhetsmerking som en hjelp til å finne sunnere matvarer og sier at de vil ha stor tillitt til en merkeordning som myndighetene står bak.
Det anses som fordelaktig å ha en felles sunnhetsmerkeordning for flere land i Norden med utgangspunkt i en merkeordning som har fungert siden 1989.
Forbrukerrådet anbefaler at Norge innfører en sunnhetsmerkeordning som gir informasjon om sukker, salt og fett i et fargekodet system. Helt sentralt for Forbrukerrådet er at retten til å velge er en av de fundamentale forbrukerrettighetene. Tistrekkelig og korrekt informasjon til å foreta det valget som er riktig for den enkelte, er avgjørende for å utøve denne retten.
Vi mener det er mer fordelaktig for befolkningen som helhet med nøkkelhullsordningen som veileder forbrukerne til sunnere alternativer innenfor en matvaregruppe. Merkeordningen innebærer at det er gjort en helhetsvurdering av matvarens sunnhet på forhånd. Den engelske sunnhetsmerkeordningen ”trafikklyset” gir informasjon om nivået av enkeltnæringsstoffer. Systemet forutsetter at forbrukeren har kunnskap om næringsstoffer og interesse for ernæring for å gjøre en helhetsvurdering av matvaren.
