Side:Amundsen,Roald-Sydpolen II-1912.djvu/365

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest


For dem, som vet, hvad en gaarding paa et seil er, kan jeg bemerke, at vi foruten de almindelige merse gaardinger hadde 6 — seks — ekstragaardinger rundt hele seilet, saa naar det var git op, var det saa at si fast gjort. Vi fik ogsaa git op seilet uten at det gik istykker, men det tok os over en time. Denne forsigtighetsregel med saa mange gaardinger maatte brukes, da vi var for litet mandskap.

Vinden øket og havet vokste, men det var ikke meget vand, som var kommet ind paa dæk. Klokken 8 morgen var barometerstanden 719 m/m. og klokken 9 718,5 m/m., da det endelig stanset og stod stille til henimot middag, i hvilken tid det blaaste en forrykende orkan. Skyene var brune, chokoladefarvede, og jeg kan aldrig huske at ha set en saa styg himmel. Vinden drog sig litt efter litt over paa nord, og vi slørte avgaarde for to stormsnipper. Havet kom tilslut i et sterkt oprør, og vi hadde sjøen tvers. Nu viste „Fram” sig i al sin glans som verdens bedste sjøskute. Det var merkelig at se, hvordan hun opførte sig. Voldsomme braat kom væltende høit op til luvart, og vi, som stod paa broen, vendte ryggen til for at ta mot sjøen, naar den kom, med en eller anden bemerkning om, at „uf! den er fæl den, som kommer der”. Men det, som ikke kom, var sjøen. Nogen faa meter fra fartøiet kikket den over rækken og gjorde sig klar til at vælte sig ind over „Fram”. Men denne gjorde i sidste øieblik et vrik paa kroppen og var i et sekund oppe paa toppen av sjøen, som krøp under fartøiet. Kan nogen undre sig over, at man blir glad i en slik skute? Saa gik det med lynets hurtighet fra bølgetoppen og ned i bølgedalen, et fald paa 13 à 15 meter. Naar vi