Side:Amundsen,Roald-Sydpolen I-1912.djvu/88

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

op paa stranden og reparert. Videnskabelige arbeider blev ogsaa utført under hele opholdet.


Den 17. december 1842 sætter Ross ut paa sin tredje og sidste antarktiske færd.

Planen var at følge den 55. meridian v. l. i haab om at møte en fortsættelse av Louis Philippe land. Langs denne kyst haabet man at opnaa en høi sydlig bredde. Skulde det vise sig at denne vei var stængt, saa vilde man forsøke at følge Weddells spor og ad den vei række den høieste bredde. Paa 61° s. br. møtte man det første isfjeld. Den 26. december naaddes pakisen paa 52° v. l., og man fortsatte saa mot vest for at komme mellem isen og land.

Joinvilles land kom i sigte den 28. december. Ombord paa „Terror” mente man at kunne se røk fra aktive vulkaner, men Ross og hans mænd mente nei. Ca. 50 aar senere blev virkelig aktive vulkaner opdaget av nordmanden Kaptein C. A. Larsen med „Jason”. Enkelte smaa geografiske opdagelser blev gjort, men ingen av større betydning.

Et forsøk paa at forcere gjennem isen mot syd endte med at man blev fast paa 65° s. br. Et andet forsøk var endnu uheldigere og bragte fartøiet op til 64° s. br. Tanken om at finde en vei langs Joinvilles land blev derfor opgit og det andet alternativ optat. Ekspeditionen satte kurs mot øst. Weddells spor blev krydset den 14. februar; men forholdene var anderledes nu end dengang. Isgrænsen laa nu paa 65° 13’ s. br., mens Weddell 550 kvartmil søndenfor denne bredde ikke saa tegn til is. Endelig paa 12° v. l. bøide isen sydover. Den 1. mars 1843 passertes polarcirkelen.