bankinnskudd, leieinntekter, gevinst etter salg av eiendom og næringsinntekter som har sammenheng med kapitalinnsats, faller derimot utenfor.
Videre mener retten at passusen ”dette gjelder dog ikke” må ses i sammenheng med pensjonsrettighetene som ”inntreffer ... når summen av alder og opptjeningstid er 75 år” i § 2 fjerde ledd, andre punktum. For retten fremstår det som den mest naturlige språklige forståelsen at pensjonsrettighetene etter andre punktum, ikke inntreffer i det hele tatt om det foreligger tilsvarende arbeidsinntekt, og at de inntreffer fullt ut om det ikke foreligger slik inntekt. Inntektsbegrepet er således også en inntektsgrense.
Siden pensjonsrettighetene etter § 2 fjerde ledd, andre punktum gir opptil 66 prosent av den årlige godtgjørelsen til stortingsrepresentanter, jf § 4 første ledd, fremstår det som mest naturlig at det er dette beløpet – full pensjon – som utgjør inntektsgrensen.
Endelig mener retten at en naturlig språklig forståelse av uttrykket ”har eller får”, tilsier at en søker som ”har” arbeidsinntekt som overstiger full pensjon, ikke får rett til pensjon, og at en pensjonist som etter hvert ”får” slik inntekt, mister retten til pensjon. En naturlig språklig forståelse tilsier også at en søker som ikke ”har”, men ”får” slik inntekt fra det tidspunktet pensjonsrettighetene inntreffer – med andre ord fra inntreden i ordningen – ikke oppfyller vilkårene for rett til pensjon.
Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter ble etablert ved lov av 15. desember 1950. Denne hadde ingen 75-årsregel. Forarbeidene til loven fra 1981 er tause om bakgrunnen for at nettopp formuleringen ”har eller får tilsvarende inntektsgivende arbeid” ble valgt. De gir likevel noe veiledning om hva som ligger i formuleringen og virkningen av den.
Ved tilblivelsen av loven var det forslaget fra pensjonsstyret og administrasjonskomiteen om å oppheve passusen ”tilsatte i offentlig eller kommunal stilling i hovedtjeneste” i § 2 femte ledd, som var gjenstand for mest oppmerksomhet. I forslaget fra pensjonsstyret som den gangen var ledet av Lars Platou, ble det vist til at søkere med høyere ervervs- eller arbeidsinntekter fra privat sektor enn de nevnte offentlig eller kommunalt tilsatte, får pensjon, jf pensjonsstyrets innstilling av 17. februar 1977 side 2. Forslaget var ment å fjerne denne forskjellsbehandlingen.
Under debatten i Odelstinget minnet saksordfører Tom Thoresen om at pensjonering etter 75-årsregelen, ikke skal skje hvis ”vedkommende har eller får tilsvarende inntektsgivende arbeid”, jf forhandlingene i Odelstinget nr 51 2. juni 1981 side 788. Han fortsatte med å vise til pensjonsstyrets innstilling hvor det står på side 4:
”Når det i lovteksten opereres med uttrykket ”tilsvarende inntektsgivende arbeid”, menes det en inntekt som ligger på samme nivå som full alderspensjon.”
Passusen i § 2 femte ledd ble beholdt etter debatten i Odelstinget og Lagtinget. Thoresens uttalelser om at pensjonering ikke skal skje ved inntekt på samme nivå som full pensjon,
