Side:10-099305-MED-OTIR,04.djvu/22

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest


Ved vurderingen av om de to har vært i grovt uaktsom situasjonsvillfarelse, tar retten utgangspunkt i at de – som alle andre – har en plikt til å sette seg inn i det regelverket som gjelder på livsområdene de beveger seg inn på. Dette gjelder særlig de delene som er av sentral betydning for deres rettigheter og plikter. Inntektsbegrensningen i § 2 fjerde ledd, tredje punktum, må anses for å være av en slik betydning.

På søknadstidspunktet hadde både Talleraas og Stangeland mulighet for å sette seg inn i ordlyden. Slik retten ser det gir den klar veiledning om at alle inntekter med unntak for kapitalinntekter, er relevante for inntektsprøvingen etter 75-årsregelen. Den gir også klar veiledning om at søkere som har arbeidsinntekter på nivå med eller over full pensjon fra inntreden i ordningen, ikke har rett til pensjon. At det samme gjelder for søkere som med rimelig grad av trygghet får slik inntekt fra inntreden i ordningen, følger klart nok av formålet med ordningen.

Videre hadde både Talleraas og Stangeland mulighet for å sette seg inn i forarbeidene til loven. Stangeland hadde i tillegg mulighet for å sette seg inn i Brørby-utvalgets innstilling (dokument 17 (2002-2003)). Etter rettens syn gir både forarbeidene og Brørby-utvalgets innstilling god støtte for den nevnte ordlydsfortolkningen.

Flere tidligere stortingsrepresentanter – som Kjell Magne Bondevik, Tor-Eirik Guldbrandsen, Torbjørn Jagland og Einar Steensnæs – har gitt uttrykk for at de forsto at alle inntekter med unntak for kapitalinntekter, var relevante for inntektsprøvingen. Tom Thoresen – saksordføreren for stortingspensjonsloven – skrev i sin egen søknad om pensjon etter 75-årsregelen av 5. desember 2001:

Jeg har forstått regelverket slik at pensjon ikke kan oppebæres i tillegg til annet fast lønnet arbeid, men at man kan ha andre inntekter som honorarer, styreverv med videre med inntil det samme beløpet som pensjonen.

Etter rettens syn gir for øvrig ordlyden også veiledning om at inntektsprøvingen skal skje med utgangspunkt i årlige størrelser. At det skal skje en måneds- eller forholdsvis vurdering ved inntreden i og uttreden fra ordningen inne i et inntektsår, fremgår – som Bondevik har vært inne på – ikke like klart, men følger også av en formålsbetraktning.

Flere tidligere representanter – som Gro Brundtland, Kjell Magne Bondevik, Carl I Hagen, Torbjørn Jagland, Einar Steensnæs og Kåre Willoch – har forklart at de forsto at 75-årsregelen er ment som et sikkerhetsnett.

Talleraas og Stangeland hadde ikke tilgang på noen skriftlig fremstilling av regelverk og praksis som opplyste særlig mer enn lovteksten. De hadde heller ikke tilgang på styrets og sekretærens notater og avgjørelser i enkeltsaker. Derimot hadde de mulighet for å sette seg inn i regelverk og praksis ved å spørre pensjonsstyret, i første rekke dets leder og / eller sekretær. Praksis er med få unntak i samsvar med den nevnte ordlydsfortolkningen.