Norsk mållære/14

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk

A-orð (ɔ: «svake» verber me endebrigde a i imperfektum). At-åtset (ɔ: apposition). Atterverkande verkeorð (ɔ: reflexive verber). Brigde (ɔ: bøining). De-orð (ɔ: «svake» verber með endebrigde de i imperfektum). Eigjehøve (ɔ: genitiv). Hovuðdeil (ɔ: subjekt). Hovuðhøve (ɔ: nominativ). Hovuðdeilsetning (ɔ: subjektivisk bisetning). Høve (ɔ: kasus). Høveorð (ɔ: præposition). Kjønsorð (ɔ: artikel). Likningløyse (ɔ: positiv). Lyðbrigde (ɔ: omlyd). Lyðsprang (ɔ: avlyd). Lyðsprangorð (ɔ: sterke verber). Mennevarorð (ɔ: personlige pronominer). Meirmon (ɔ: komparativ). Mestemon (ɔ: superlativ). Motdeil (ɔ: objekt). Motdeilhavande og motdeillause verkeorð (ɔ: transitive og intransitive verber). Motdeilsetning (ɔ: objektivisk bisetning). Mothøve (ɔ: akkusativ). Omsegndeil (ɔ: prædikat). Omsegnorð (ɔ: prædikatsord). Omstandsorð (ɔ: adverbium). Omstandsdeil (ɔ: adverbialt udtryk, adverbiale, komplement). Omstandssetning (ɔ: adverbial bisetning). Peik (ɔ: bestemthed). Peiklaus (ɔ: ubestemt). Samnamn (ɔ: appellativ). Sernamn (ɔ: proprium). Siðedeil (ɔ: hensynsbetegnelse, personsobjekt). Siðehøve (ɔ: dativ). Skapnaðmåte i førtiðen og notiðen (ɔ: fortids- og nutids particip). Skapnaðorð, ækte (ɔ: adjektiv) og oækte (ɔ: verbets adjektiviske former eller: participierne). Tankenamn (ɔ: abstrakt). Te-orð (ɔ: «svake» verber með endebrigde te i imperfektum). Tilsetmåte (ɔ: imperativ). Tingmåte (ɔ: verbets substantiviske modus, infinitiv). Tingfylling (ɔ: attributiv). Tingfyllingsetning (ɔ: attributivisk bisetning). Tingfyllingsetning (ɔ: attributivisk bisetning). Utpeika (ɔ: bestemt). Varorð, attervisande, atterførande, peiklause, utpeikande og ømsesiðuge (ɔ: reflexive, relative, indefinite, demonstrative, reciproke pronominer). Verkeset, gjerande og veðgjort (ɔ: aktiv og passiv).