Kvinnepanelet/6

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk

Fra debatten om LDO skiver Cathrine Holst:

«I motsetning til det gamle Likestillingsombudet, er dagens Likestillings- og diskrimineringsombud ikke bare et ombud for kjønnslikestilling; det «skal bekjempe diskriminering og fremme likestilling uavhengig av blant annet kjønn, etnisitet, funksjonsnedsettelse, språk, religion, seksuell orientering og alder». Da forslaget til ny diskrimineringsombudslov var på høring, hadde flere instanser vært kritiske. Likestillingsombudet selv hadde for eksempel ønsket seg et eksklusivt organ for lovhåndheving og pådrivervirksomhet knyttet til kjønns-likestilling. Man var redd for at arbeidet for kjønnslikestilling ville bli nedprioritert under et nytt superombud, blant annet fordi bekjempelse av kjønnsdiskriminering kan kreve andre tilnærminger og virke-midler enn bekjempelse av for eksempel etnisk diskriminering. Et samlet storting - minus FrP - gav likevel sin tilslutning til super-ombudet, under den forutsetning at ingen typer av diskriminering ble nedprioritert.»

Videre skriver hun:

«Ombudsdebatten i de siste to valgkampene har (…) blitt reist fra litt ulike hold – og dreid seg om litt ulikt. Én innfallsvinkel har vært at ombudet må legges ned, fordi «problemene» det er satt til å håndtere i realiteten ikke finnes: Kvinner flest er alt ressurssterke og likestilte – og i den grad de ikke er det, gjør ombudet ingenting fra eller til.»

KILDE: http://www.idunn.no/ts/nnt/2009/03-04/art18
6.1 Likestilling og diskrimineringsombudet (LDO)

FAKTA:

LDO har i dag både lovhåndhever- og pådriveroppgaver på likestillings- og diskrimineringsområdet. Dette innebærer at LDO, ved siden av å behandle klager på diskrimineringslovbrudd og gi veiledning om klager, også skal drive fram likestilling på ulike grunnlag innen mange samfunnsområder og på ulike sektorer. Mandatet, som er forankret i lov er bredt. Tilbudet skal være et landsdekkende med lav terskel for å ta opp saker og å få veiledning.

LDO er et av de viktigste virkemidlene i likestillingsarbeidet. Kvinnepanelet ser at oppgavene er omfattende, og at det ikke alltid er enkelt å forene de to rollene.

Kjønn er overgripende for alle diskrimineringsgrunnlag, og Kvinnepanelet ønsker økt kompetanse i LDO innenfor alle felt. Kvinnepanelet ser at det er behov for økt trykk på pådriveroppgavene på likestillings- og diskrimineringsområdet slik at det kan stimuleres til at oppgavene blir tatt på alvor og fulgt opp. Dette er viktig både når det gjelder kommunene, fylkene, staten og privat sektor. Det er heller ikke ”filialer” i distriktene som kan påvirke og følge opp kommunene. Det bør derfor vurderes om pådriverarbeidet er bedre tjent med en annen organisering, som gir større muligheter for å få gjennomslag.

Kvinnepanelet ser også at pådriverrollen bør organiseres slik at det er mulig for regjeringen å sette reell makt bak kravene. Likestillingsområdet bør organiseres slik at det gis mulighet for regjeringen til å følge opp og sørge for at politikken blir gjennomført i praksis. Departementene kan instruere direktorat, fylkesmenn og kommuner, men kan ikke instruere LDO.

Kvinnepanelet krever også at LDO har større trykk når det gjelder å følge opp aktivitets- og redegjørelsesplikten. LDO har i liten grad kontrollert oppfølgingen på dette området. Muligheten til å oppnå reell likestilling og realisering av rettigheter henger nøye sammen med rettighetsinformasjon. LDO må kreve at informasjonen til befolkningen formidles på en måte som tar hensyn til kjønnsmessige, sosiale, kulturelle og språklige forskjeller.

Når det gjelder LDOs lovhåndheveroppgaver er verktøyet LDO har til rådighet ikke sterkt nok. Her er det behov for å tilføre LDO større myndighet i klagesaker slik at det blir et poeng for den enkelte som utsettes for diskriminering å klage til LDO. I dag kan LDO kun treffe vedtak med pålegg i hastetilfeller. Kvinnepanelet krever at LDO skal kunne treffe vedtak, fastsette pålegg om retting med videre, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.

TILTAK:

  • Det må vurderes hvordan pådriver- og kompetanseoppgavene når det gjelder kjønnslikestilling skal organiseres, slik at likestillingsarbeidet får større påvirkning og gjennomslagskraft i kommunene, fylkene, i statlig og privat sektor.
  • Kvinnepanelet krever at det opprettes koordinatorstillinger for likestillingsarbeid hos alle fylkesmennene.
  • Kvinnepanelet krever at LDO får større myndighet og tilgang til reaksjoner i enkeltsaker om diskriminering.
  • Kvinnepanelet ber departementet om å evaluere LDOs arbeid knyttet til kjønnsdiskriminering.
  • Oppfølging av aktivitets- og redegjørelsesplikten og informasjonsplikten må styrkes, både i LDO og i all offentlig virksomhet.
6.2 Statens informasjonsplikt

FNs kvinnekomité har i senere år understreket betydningen av at rettskunnskap, for å nå fram, formidles på en måte som tar hensyn til kjønnsmessige, sosiale, kulturelle og språklige forskjeller. En undersøkelse av hvordan statens plikt til å informere innvandrerkvinner om deres rettigheter gjennomføres, viser at disse kravene ikke oppfylles (Tina Nordstrøm). Kvinnepanelet ønsker at staten skal ha like stort og like systematisk fokus på informasjon om utdanningsmuligheter, skolesystem, arbeidslivet, vold mot kvinner, vern mot diskriminering etter likestillingsloven og diskrimineringsloven. Det må settes i gang informasjonskampanjer som gir kvinner mulighet til å bli kjent med sine rettigheter, muligheter og gi dem verktøy til å bruke systemet.

Forsker Petter Bae Brandtzæg fra SINTEF sier i en artikkel at han frykter en digital underklasse i årene som kommer. Han mener at digitaliserte tjenester begynner å handle om samfunnsdeltakelse og demokrati. Det kan være vanskelig for familier som lever under fattigdomsgrensen, eller rett under fattigdomsgrensen (i begge kategoriene utgjør kvinner flertallet), å prioritere kjøp av en pc. Kvinnepanelet er bekymret over at mer og mer informasjon til borgere legges ut på ulike nettsider. Denne utviklingen kan gjøre det enda vanskeligere for kvinner som lever under sterk kontroll å få tilgang på informasjon. Når informasjonen heller ikke er oversatt til andre språk eller tilgjengelig for alle brukere, vil en stor gruppe kvinner ha problemer med å få informasjon om sine rettigheter, muligheter og verktøy for hvordan de kan bruke dem.

Kvinnepanelet oppfordrer staten og frivillige organisasjoner til å jobbe systematisk for å øke minoritetskvinners kunnskap om sine rettigheter og ikke minst om de valgmulighetene som finnes i samfunnet. Et slikt arbeid med å gi generell informasjon om rettigheter til Kvinner med minoritetsbakgrunn drives i dag av JURK. De holder fordrag på skoler, for andre organisasjoner og for det offentlige. I tillegg lager JURK brosjyrer på rettsområder der de får mange spørsmål, slik at klientene selv kan orientere seg om sin rettsstilling.

TILTAK:

  • Kvinnepanelet krever at staten innfrir sin informasjonsplikt om rettigheter.
  • Kvinnepanelet krever at frivillige organisasjoner som jobber med utstrakt informasjons-arbeid blir sikret ressurser både til drift og aktivitet.