Krististølen
Tjukkar me Haugafolk en de e paa Krististøle kann de væl alder finnast paa nokon Støl; de e ei heile Grend taa dei. Fysst e de no Langebergpresten i Langeberg; dei ha høyrt han messe inni Bergi; so e de, Klukkaren han bur i Pikhaug; der ha dei høyrt, at han ha sønge aa gjølma se; han e kvell i Maale; – aa so e de Lesmannen ve Trummesteinadn, der trumma aa hamra han me Aktionshamare, so de tralla i Steino. I Skurvehovda’e bur de ogso noko Folk, aa desse era godsligne. Ei Gaang Kjeringi aat Fysstro’e laag baadnklen paa Støle, kom de ei fremand Kjering, som ho inki kjende, te henne me Rjumegraut. Fysstrokjeringi sende henne ei Ause me søt Mjølk aa drikke; men fyrr ho sette Ausa te Munne, stirde ho unde Botn. Der vart ho vare, at de sto ein Kross, aa derme sette ho Ausa burtatt paa Skiva. Daa skynte dei ko Kjering de va. Nokra Veko derette kom de Bo te Fysstrokjeringenn, at Kjeringi i Skurvehaug hadde vorte baadnklen. Ho laga se daa te me Rjumegrautsending aa gikk aat Skurvehaug, aa daa saag ho, at de va sama Kjeringi, som hadde vore hjaa henne, som no hadde kome i sama Ferde, – ja hona hadde nok skynt de fyrr ogso. Ho vart væl imottaki aa gjord te go’e me Mat aa Drikke taa di allegildaste.
|
Denne teksten er offentlig eiendom fordi forfatteren døde for over 70 år siden. |