Hopp til innhold

Jolerai’e

Fra Wikikilden
Søgnir fraa HallingdalDet norske Samlaget (s. 42-48).

Søgnidn um Jolerai’e era no i desse Ti’o myki burtgloymd, so at de e lite aa faa hoyre um, koss dai boro se aat, me’a dai voro ute aa foro. Folk ha sagt, at de va Joleftan, dai voro ute, aa daa skulde dai fare or Hahaug i Gol aa upp igjøno alle Bygda aa se’a over Fjelle aat ait Fjell paa Voss som kallast Vossehorgi. Her skulde dai vore te Gistnings Jolehelgi over, aa Tretteneftan komo dai attende. Sume, som logo i Fjøse um Jolenotte, føngo hoyre, koss Rai’e kom ramland me slik Bjelleskraml aa Stuk, at Krytire sprungo upp i Baaso aa belja, aa vilde mest slite Bonde taa Ræddhugi.

Folk tvelte, at dai voro inne aa toko taa alt dai hadde, aa difyr hadde dai myki Starv me te gjera Krossa uppivi alle Dydn aa leggje Staal ve Brunn aa i Brote aa flaire Stane. I Kjellaro va Rai’e inne aa drakk taa Joleøle, men va de Kross paa Tunnetappe, hadde dai ’ki Evle te røre di. Dai vilde difyr gjedne hava ain kristna Mann te fylgje se, fyr han matte ’ki Krossadn.

De ly’est so, at de va berre stutte Bil, dai voro kor Stane, men daa dai losa atte, so foro dai som Ver aa Vind. Kvendfolki hadde lange Skaut, aa alle hadde Rovu. Ain gamal Mann hadde dai me se, aa han voro dai fælt rædd fyr. Hono vilde dai giva Mat alle hine, men han hadde slik ai lang Hakatønn, at han va taa di so klen te tyggje. Dai gjorde ingin noko Main, naar dai berre ’ki vorto ørt. Alt Matstell, som datt unde Borde Joleftan, maatte ain inki taka upp att, for de skulde hoyre Hunde aat Rai’enn te.

Ain Mann, som sat i Fjøse ette Rove um Tretteneftan, hadde so nær skote ihel Hunden fyr Rai’enn. Hunden kom lufsand lengi fyri aa gikk radt paa Esle aa tok te aa grava aa eta. Mannen totte de va ain Røv aa laga te Byrsa aa tok Sikt, men daa han hadde vilja drigi laust, kom ai Fente farand aa fata Hunden te se. Trast ette va de so myki Folk, at berre de tuste baade uta aa inni Fjøse, men dai gjorde inki Manne nokon Main.

Rai’e hadde aigong faatt i Lag me se ain Skirnamann, som kallast Snysa. Han sto aa lauga se um Joleftan aa snudde se nord te aa inki sø te, aa ’ki vigsla han Tvaattelaugi si, ette han va lauga. So gikk han ut me Vatne sjøl, aa daa vart han samstundes tikin taa Rai’enn. Trokken ute sto full me store Hesta aa Folk, aa de bar i Vegen me hono radt, slik som han va, berrhovda aa troyelaus. Dai hadde han te aa tappe i Øl aa a’n Drykkjevaru, naar Folke hadde sett Krossa aa Lø’u paa Ilaate, som slikt va i. Denne Snysa toko Rai’e se’a kort Aare um Joleftan aa hadde han me se te Tju’ndeftan, aa detta vara te han vart so øldrug, at han inki evlde halde Lag me dai lenger. Han laiddest daa desse Rekstingenn, aa han hadde ai Vele, som han gjorde te aa sleppe fara me. Kor Joleftan, alt han levde ette, tok han ain Bro’laiv aa skar ait rundt Hol paa aa hadde paa se, so at Skallin gikk der igjøno aa Laiven laag ne paa Eklo hass. Slik laut han sita haile Jolehelgi. Laiven va Hulahatt, aa taa dai vart han usynle fyr Rai’enn, men han saag dai sjøl, aa difyr sat han aa skryktte aa skjekkte se fyr dai taa Ræddhugi, naar dai komo. Men haile Ti’e so lengi han levde, sto de kor Jolefta Hest me Sa’l paa utafyri Dydne hjaa desse Snysunn. Hesten va endaa himeblakk aa so floyt, at han inki syntest snudde Jordenn arestane en paa sume Røbbi aa Knausa, som logo i Vegi, naar dai foro Garda myljo.

Ai Gong dai voro ute aa foro, voro dai ibait fyr ain Mann te fylgje se, aa difyr hadde dai laga te slik gjøle Skjuss i ain Gard. De va ain sin kvitborkutt Hest me glimande blank Sle’e aa Sele, som sto rai’ug uta Stugudydne. Mannen paa Garde kom te aa gaa ut um Kvelden aa vart vare desse Heste. Han tok fyst te aa undrast, men so kom han i Hug, at de kunna høyre Jolerai’enn te, for han saag ingin Folk. Han fekk daa radt Hug te aa kjoyre ait Skjai me desse Heste, men fyst maatte han taka ænkort me se, minder hadde han inki sloppe att ifraa dai. Han la’e daa innatt i Stugu i Heljoro aa fata noko i Hønde. Folke inne skynte, koss de hadde se, aa dai rende te alle samle aa mainheldo Manne, so at han inki slapp ut att. Daa dette bar so te, kvarv Hesten me di sama, men Mannen hadde alder Helsa nokon Joleftan mair.

Ai liten Gjente kom ut ain Joleftan aa saag Garden full taa væntklædde Folk. Ho vart daa so ivære te vilja bi me dai, men ho va vottelaus, aa kaldt va de. Derme sprang ho innatt ette Vøtto sine. Far henna spurde daa, kor ho vilde aav, men ho va so i Heljoro, at ho inki kom te svara. Mannen fekk daa ain Agg, aa kom snart unde me, at de va Rai’e, som hadde lokka ho, aa han rende daa te aa mainhelt Gjentunn. Um ait lite Bil kom ain Kar inn aa hadde vilja tiki Gjenta, men Far henna sleppte ’ki Tak, aa hin kunna daa inki saa ho ut. Daa vart han rai aa slo te Manne me ain Vøtt, so han draiv aat Golve, men likevæl helt han Taki sino, aa sa’e: „de sku ’ki raake paa Snysa her.“ De va ’ki a’n en Gjenta, som saag denna Karen, aa ho syntest sjaa, at han va styggt rai, daa han drog te Dynns atte.

Ain Mann hadde vorte so grovt full Joleftan, at han laag ute paa Galde aa vanskipa se paa mange Haatta; huga, banna aa let. Um ait Bil vart de so, at de krudde me Folk i Garde. Han tok daa te aa kyte paa dai aa kalla dai, men daa toko dai han aa kasta me hono att aa fram i Garde, aa teslutte hovo dai han høgt upp i Baitakosten. Han vart daa liggjand aa tumla og bala i Baitenn, aa dai sto’o aa skratta aat hono ai Stund; se’a raiste dai so berre de dura.

I ain Gard va ai gamal Kjering, som laag i Kørlægi, aa ho raakte te aa vera aisemall ain Joleftan. Noko ut paa Kvelden kom ho te sko’a fram i Huse, aa vart daa vare ain hail Dune me fremand Folk, som heldo paa laga se te Mat paa Borde. Ho letst daa inki gaa noko, men laag dorg stil, aa korki svalla te dai ell rørde se vi’ar, for ho hadde Hug te sjaa, koss dai komo te stelle se te Endes. Daa alt va rai’ugt paa Borde, sessa dai se umkring te aa eta, aa rettigt snilt foro dai aat alle. Daa dai hadde ete sitt Nøgje, toko dai se at Ølskaal aa sende sin imyljo, so alle føngo drikke taa dai, aa daa dai voro rai’ug me dessa, søngo dai ain Salme. Se’a kvorvo dai burt, aa Kjeringi saag inki, at Hurde kom upp, korki daa dai komo ell daa dai raiste.

Paa ain Gard i Sudndale hende de ain Joleftan, at ai Gjente vart inntikin te Fylgje me Jolerai’enn. I Kveldskrymslingenn voro alt Gardsfolke samla inne i Stugunn alle hughail aa gla, aa ingin ottast noko Ufriste daa, for alting va fyriaat testelt me Krossa aa Grai’u, som Skikk daa va. Men denne Gongi munte de inki, ly’e de paa di, som ette kjem. Imyljo dai are, som voro i Stugunn, va de ai Gjente, som aitte Ragnhild. Ho sto midt paa Golve, aa me’a hine soto aa skødde paa ho, kvarv ho burt, som ain Skuggi fyr Augo dairre. Detta totte dai va noggle, for dai skynte radt, at Jolerai’e hadde vorte ve ho, aa difyr govo dai se inki te laite vi’are ette henne helde. Ingin saag te henne haile Jolehelgi, fyrr um Tretteneftan lite fyri Kvelden, daa sto ho paa Golve i Stugunn hjaa Folki sino likains, som daa ho vart burte. Daa kunna ho fortelja, kor de va beste Øle, aa koss de va testelt i Jolehelgenn over haile Gjelde. Ho fortalde me, at de vart forbo’e henne aa ha uppeknytt Huvuklut, men ho maatte lata Huvuklutendadn hange ne over Hørdadn, inki berre me’a ho va i dairre Fylgje, men alt ho levde ette. Jolerai’e hadde vore huga te hava ho me se, sa’e ho, for ho kunna taka taa di, som va Krossa paa.

Kvammen e nørdste Garden i Hole aa ligg ainsløngd ait noko Stykki fraa are Garda unde noko store Høgdi i ai Kvelv me tjukk Furuskog umkring. Folki der vorto jamle um Joleftan gjesta taa Rai’enn. De va so vist te kor Joleftan, at Folki maatte ryme aat Fjøse ell aat ai a’n Ainryme fyr aa gjoyme se. Voro dai ’ki raist, fyrr dai hoyrde Duren aa Braken taa Rai’enn, so va de inki for tile dai toko Foten te Vare, hell aa hadde dai faatt fara me vi’o umkring Bygdadn, aa se’a vorte me inn i Haugen. De hende, at sume vorto me, aa daa va de mange Naa’i aa Velu fyr aa kunna saa dai ut atte. Kyrkjeklukkudn maatte paa Stella aa mangt anna attaat. Langt um lengi ette dai hadde ringt me Klukko komo dai atte, men daa voro dai faavetug aa saamen i lang Ti, jabnast alt dai levde ette. Som de sto te maatte dai i Kvamme forlata Huse; Brennevin, Øl aa Mat maatte staa att paa Borde. Um Morgonen daa dai komo att, va alt burte aa mair attaat. Detta voro Folki paa Garde so vand ve, at de inki vart giti, koss de gikk te, aa telike va de strengile førbo’e aa gita di; anda nokon slikt, vilde de gaa uheppint me hono. Ain Joleftan kom de raisand ain Fatimann, som hadde Hund me se, aa ba um Hus. Mannen svara: „de kan du gjedne saa, men me maa alle ryme or Stugunn i Kveld, sor Rai’e kjem. Jabnast raise me aat Fjøse.“ Fatimannen skyssa aat dessan aa sa’e, at han vaaga se me di, aa va de inki noko anna, so trudde han inki de skulde staa paa, let han um. Hine rymde ut trast um Kvelden, aa Fatimannen vart aisemall me Hunde sino. Men no vart han hugvill aa viste inki, kaa han skulde finne paa. Inki va han huga te aa giva se i Kast me dai, for han viste kaa som baudst daa, aa gjedne vilde han saa sjaa dai me, taa di han jabnan hadde høyrt Rø’u um dai. Endele kom han isinne aa krjøpe upp i Take aa gjoyme se der, aa der laag han aa skottra ne’att tidt aa traatt, um de inki skulde fara te koma ænkort, for han totte dai vorto drygne, fyrr dai komo. Han va, so han spratt, taa di Ræddhugin vilde taka han stundo, aa han hadde drigi se inn i ait Smette me noko Rask attfyr se. Umhuga vart han me, fyr di han skulde liggje aa plagast der paa Otte haile Notte aa inki saa sjaa noko. Men rett som de va, høyrde han noko Skraal aa Rungl, aa daa drog han se inn igjøno Smette, so han hadde so nær dotte ut over Himlingi. Stuken utafyr vart sterkar aa sterkar, som de hadde vore ai Bruraferd. Teslutte komo dai inn braskand ait hailt Fylgje aa toko te aa fagne se taa alle Slag. I desse Fylgje va de ain, som dai kalla Trond Langtønn; han va so gamal aa laak, at dai matte bera han inn, Me’a han sat ve Borde, kunna Fatimannen godt sjaa, at han hadde ai Tønn, som naadde radt ne paa Borde, aa alle hine ropte, at dai skulde skjenkje hono Trond. Aa han naika alder Glase. Fatimannen hadde si go’e Moro uppi Taki, aa de sama hadde dai, som voro nere, dai drukko, dansa aa kaata se. Men som dai laika paa de gruskast, hyste Mannen paa dai Hunden sin, som hadde liggi inna Paisen fyrr; han va ’ki ill te faa, men rende paa dai, som han hadde vilja rivi dai sund alle samle. Dai kvokko so taa Hunde, at dai inki komo taa Stellunn paa ai Stund, men daa dai samla se att, bar de or Garde me dai ikoll aa upp att ut igjøno Dydne, so dai gloymde ette han Trond Langtønn. Ain taa dai stautaste kom innatt i Heljoro aa gratp han Trond aa førde han ut. Hunden søkte paa taa all Magt, aa te Laups bar de me alt sama, so dai alder komo aat Kvamme mair.

Joleftan are Aare ette kom de ain Kar ut paa Kambadn ovafyr desse Garde aa ropte: „ain stusle’n Joleftan i Kvamme i Aar!“


Denne teksten er offentlig eiendom fordi forfatteren døde for over 70 år siden.