Isvostjik
Pisken knaller. Gampen steiler,
kaster sig i trav.
Hei! Her kommer gatens seiler
over hvite hav!
Biter kulden dine negler
dypt i pelsens grav?
Vei i gaten, gamle snegler —
hvor blir dere av?
Denne flukt på lette meier
over is og sne
nedad byens hvite veier,
det er greier det!
Hvite pike der du neier
som en blomst ved bre,
søk i le før vinden feier
kjolen fra ditt kne!
Vekk fra gaten troll og buser,
tullet inn i ull!
— Over dig står skjeve huser
som om du var full.
Mot de gylne kupler knuser
solen spyd av gull,
splinter gjennem gaten suser
og slår gylne hull!
Nok et lite knall til hesten.
Frøs ditt blod til is?
Stivnet hjertet under vesten?
Det kan siden gnis.
Hoi! Vår slede flyver næsten
for den muntre bris!
Nitsjevo — gi fan i resten —
Det er Moskvais!