Hvordan kan Losne-ætten – 1490 – ta arv efter Sudrheim-ætten?
Ved jordegotsstudier i Asker og Bærum (jfr. de nyeste bygdebøker) kom jeg inn på den vestenfjellske Losne-ætts arv av Nesøygotset. Utgiverne av bygdebøkene henviser til riksarkivar Huitfeldt(-Kaas)’s artikler i Mgbl. ekstranr. for 1895. Disse artikler er for den ellste tids vedk. dog høist ufullstennige.
Men major Elieson har søkt at supplere dem både i sin pjece: Slekten Kamp, og i sit opsett i (Norsk) Historisk tidsskrift (1908) IV, 5, side 260–66.
Han sier der: Alf Haraldssen Bolts datter Gudrun var
- gift 1. med Erlend Eindridessøn
- gift 2. Jon Svalessøn Smør (død 1483).
Jeg skal her ikke komme inn på at dette annet gifte, efter N. Saml. (4to) IV, s. 110, muligens rettest er hr. Einar Fluga (også død 1483), men holler mig her bare til det første gifte.
Hvis dette var riktig, var jo alt klart. Men hvor er beviset?
Elieson henviser (l. c. s. 261) til prof. Gustav Storm i hans utgave (1895) av Absalon Pederssøns: Om Norges rige, – hvor Storm har sammenstillet en ætlæg (side 25 note) som har det samme som Elieson, og denne sisste meddeler mig at han har tat det på Storms autoritet. Men strekker den her til?
Jeg mener nei! Og skal da først henvise til at riksarkivar C. C. Lange i sin avhandling »Efterretninger om besidderne av Giske« i »Norsk tidsskrift f. videnskab og literatur« (1850) IV, side 39–95 sier noe ganske annnet. – Han opstiller nemlig l. c. side 73 en tavle, hvorefter fruerne Sigrid og Ingegerd Erlendsdøttre kommer et ledd længere ned, idet Lange ganske har overset et diplom av 1526 10⁄5, trykt i Dipl. Norv. X, nr. 514, hvor fru Ingegerd kaller Sigurd Jonssøn »min moders moderbroder«.
Dette innser så dansken A. Heise. (1882), i annet binn av sin »Familien Rosenkrantz« dets side 147–48, bærer galt i vei, men han virrer igjen runnt til at tale om Gudrun »Alvsdatter«.
Og det samme er det altså at Gustav Storm har præsteret i 1895, som ovenfor nevnt, og det tiltrots for, at dav. norsk arkivfullmektig, senere riksarkivar Huitfeldt(-Kaas) i 1886 i Dansk Hist. tids. V r. 6te binn (hvor han side 189–95 anmeller Heises verk) er ute med en beriktigelse. Skjønt ellers kjennt som en pietetsfull genealog begår han den uhyrlighet at påstå at fru Ingegerd må ha tat feil i sin angivelse av slektskapet til Sigurd Jonssøn, og påstår at Langes tavle i ett og alt er riktig.
Men var det noe denne gamle adel var stiv i, så var det sikkert i sine innbyrdes slektsskapsforholl. Det kunne sikkert komme den dyrt at stå, om den ikke det var, såmange innviklete utarv-skifter som der på den tid opstod. Og at hun, ikke Huitfeldt(-Kaas), bar rett – skal da søkes vist i det følgende.
Uheldigvis har Gustav Storm ikke angit kilde. Men dette om »Gudrun – en datter av Alv Haraldssøn Bolt« synes nu at stå i fare for at bli gjængs historisk opfatning.
Således har L. Daae to ganger berørt emnet, første gang 1874 i sin avhandling om Inger Ottesdatter (N. hist. tids. I, 3, side 275), men har dog ikke her anledning til at si noe om dette slektskaps nærmere art. – Annen gang (1895) sier han i samme tids. III, 3, side 221: »Alv Knutssøns gods i Norge berodde væsentlig paa arv efter den rike mormor, Katarina Jonsdatter, av hvis tre døttre (med Alv Haraldssøn Bolt, død 1412) hans mor hadde været den ene«, Dette sisste er riktig nokk, at hans mor Agnes (gift med Knut Jonssøn) var den ene. At Gro (gift med Matts Jacobssøn Rømer) var den annen, er likeså sikkert.
Men nu den tredje?
Om hende uttaler (1878) i N. hist. tids. II, 2, side 68 Yngvar Nielsen sig ganske annerledes usikkert eller forsiktig. Der står: »Han (Erlend Eindridessøn) var gift med en Gudrun (av Bolteslekten?)«
Det merkes her, at både Daae og Y. Nielsen hadde andre formål enn arveforhollet til Sudrheim-ætten som emne, og ingen av dem kom derfor naturligvis inn på nøiere at granske spørsmålet, slik som det her er stillet. Men begge synes at ha godtatt det første utsagn i emnet, nemlig i N. Saml. (4to), IV, side 110 – som sikker historisk kilde (G. Munthe), tiltrots for alt hvad der senere var blit skrevet om emnet.
Sisstnevnte sted står der:
Ingegerd Erlendsdatters far var Erlend Eindridessøn (Losne, Sogn) – og hendes mor var fru Gudrun, måske den samme som var gift med hr. Einar Fluga og i så fall en datter av Håkon Bolt!
Det synes at ha foranlediget Y. Nielsens forsiktighet, mens Daae forvansker dette helt, og ingen av disse forfattere er ialfall opmerksom på samme verk, IV, side 563, hvor den samme forf. (G. Munthe) skriver:
Fru Gro hadde to søstre: Agnes .... etc. og Ingeborg, hvis ene datter Gudrun var gift med Erlend Eindridessøn.
Munthe motsier sig altså selv i samme binn av samme verk, – og desuagtet går den sisste av hans anførsler igjen hos P. A. Munch, da denne i Annaler f. nord. Oldkynd. (1846) trykker av det store skiftebrev av 1490 3⁄9 (første gang det utgis).
Side 93, anm. 5 sier Munch her: »Denne Gudrun er datter av Alv Haraldssøns tredje datter Ingeborg«.
Smlgn. også annensteds i de nevnte samlinger (III, s. 343, III, s. 605 note 2, og III, s. 607). Sisstnevnte sted står: »Slektbøkene anfører endnu en tredje datter av dette ekteskap ved navn Ingeborg«, – motsat sted I: Fru Gudrun Håkonsdatter, Ogmund Berdarssøn Bolts sønnedatter, og sted II: Gudrun, datter av Håkon Bolt og Einar Flugas annen hustru.
Som man ser, er forvirringen aldeles grenseløs.
Det første som jeg da bar måttet søke konstateret er, om kilderne noensinne uttrykkelig, sier at der var en Gudrun, søster av Agnes og Gro Haraldsdøttre. Og det er det som ikke er tilfellet.
Det annet gjallt at finne noe diplom, som angir en Ingeborg, med hvem al denne forvexling kan ha været mulig. Og det har været let!
Dipl. Norv. I, nr, 621, nevner 1409 en søster av Katarina Jonsdatter og Sigurd Jonssøn, – jomfru Ingeborg. Det er denne, som Munthe synes at ha tæften av, uten at ha greiet forhollet. Lange setter hende uttrykkelig inn i sin tavle (side 73 – l. c. ovfr. »u. børn«), men desuagtet fører Lange op en søster av Agnes og Gro ved dette navn, aldeles uten kilde eller hjemmel! Og slik at Huitfeldt(-Kaas), der som nevnt i 1886 forsvarte denne meningsløshet – må innrømme, at denne Ingeborgs mann og datteren Gudruns far – blir en aldeles ukjennt person i dette ellers fullstendige slektregister!
Jeg begriper ikke at ingen har hat øie for denne forveksling. Så meget mer, som der er et annet diplom (D. N. II, nr. 885) (trykt forhollsvis tidlig altså) av 1472 3⁄5, som har et utsagn av de to alderstegne fruer (Agnes og Gro) (idet de skifter noe felles arv mellem hverandre) – som aldeles synes at utelukke at der overhodet existerer eller har existeret noen tredje søster.
Men akkurat samtidig sitter den eneste høibyrdige fru Gudrun (som fra denne tid kjennes), nemlig fru Gudrun Håkonsdatter Bolt, i Vadstena og gjør gotsdispositioner (1472 31⁄5 og 1476 10⁄8). Disse diplomer er først trykt i D. N.’s 16de binn, resp. nr. 249 og nr. 260, – og kan derfor lettere være unngåt de elldre historikeres opmerksomhet.
Når man sammenholler disse diplomer, skulle jo saken synes ganske klar. Disse fruer er to søstre og kusiner av den tredje! Den ovenfor nevnte Ingeborg (den eneste av det navn i høibyrdig ætt som fra den tid kjennes) er død i ung alder, men har dog først været gift med den ikke meget kjennte Håkon Ogmundssøn Bolt, – og har føtt ham en datter Gudrun!
Hvorledes stiller nu kildeue sig til denne mulighet?
Det er ikke særdeles meget, man kjenner til denne Bolt-slekt! P. A. Munch har endel om den i 1300-årene i sit verk: »Det norske folks hist.«, unionsper. II, s. 164, 170 o. fl. st., og L. Daae og Gust. Storm har leilighetsvis skrevet om dem i N. hist. tidsskr. (1890 og 1892) resp. III rekke 1ste og annet binn, hvor den nevnte Gudrun opgis gift med 1. Erik Olavssøn (Gyldenhorn), 2. med Einar Fluga.
Dette samme har Huitfeldt-Kaas i (d.-n.) pers. tidsskr. 1885, på en stor oversiktstavle til side 262, også anført, og støttet det til en rekke steder i Dipl. Norv. Og da således Gudrun Håkonsdatter Bolt blir stammemor til ætten Gyldenhorn, som ikke kan sees at ha hat arveret efter Sudrheimsætten, må selvfølgelig også min gisning ovenfor falle bort.
Baade ved denne gisning og ved den eneste løsning som jeg nedenfor anfører av spørsmålet, er der videre den hake, at, ialfall efter moderne arveret, vil det være adskillig tvilsomt, om ikke arvedelingen mellem de tre linjer nu måtte bli resp. 1⁄4, 1⁄4 og 1⁄2 istedetfor tre like store tredjedeler,
fordi Agnes og Gro jo efter min opfatning begge stammet fra junker Hans Sigurdssøns ene faster (Katarina), Gudrun fra den annen faster (Ingeborg).
Boltene og Gyldenhorn-ætten omhandles videre i O. A. Johnsen: Hurum (1903), og Gyldenhorn-ætten er nu desuten inntat i Danm. Adels Aarbog binn XII (1895), Losne-ætten i binn XIX (1902) og Sudrheim-ætten i samme XXX VIII (1921), uten at det kan sees at noe særlig nyt for vort emne derved er fremkommet.
Det skulle da være, at unner Losne ætten Erlend Eindridessøn er angitt som gift med »Gudrun Olavsdatter («Kjælingsmule«)«.
Noen kilde har forfatterne av denne slekttavle ikke anført, – og da de (antakelig Huitfeldt-Kaas og A. Thisæt) begge er døde, er her tilsynelatende vanskelig at komme videre.
Imidlertid finnes i det gamle »Dansk Adelslexikon«, tavle LII, nummer 53, en avbildning av Kjælingsmule-våpnet, nemlig et hvitt oxehode, omgit av en krans med 19 roser. Og blannt »Norske sigiller« nummer 830 finnes et våpen som en farbror av Olav Håkonssøn førte (den sisste eier av Nesøy-gotset før Gudrun og Erlend) nemlig Lodin Eyvindssøn. Det er også et oxehode, men ikke så tydelig og omgit av en krans med roser, men riktignok bare 5 – fem.
Dette er jo ikke avgjørende for noget, men der synes dog at være mulighet for, at man her er på rette spor. Og det bestyrkes ved at der i Norske Herredagsdombøker (den for 1578, side 73) gjengis et gammelt tingsvidne, av en gårdsfoged på Nesøy, Gunnar Snop, – at han i 5 år har tjent under Olav Håkonssøn (død 1458) og derpå i 25 år under Jon Svalessøn Smør (død 1483), Og derfor opfører også major Elieson (l. c. ovfr.) Jon Smør som vedk. Gudruns annen mann, idet Erlend Eindridessøn som bekjennt synes at være død tidlig i 1450-årene, altså før Gudruns antakelige far, Olav Håkonssøn.
Det synes da ikke vanskelig at få fru Ingegerds, nevnte Gudruns datters, utsagn om sit slektskap med hr. Sigurd Jonssøn til at stemme. Man kan bare slet og ret forutsette, at det er denne Olav Håkonssøn som har været gift med hr. Sigurds annen søster Ingeborg, hun som i 1409 nevnes som jomfru, men hvis senere skjebne absolut ikke kjennes, men det er heller intet som taler mot at det er henne vi må stanse ved, – at hun ganske riktig er død ung, men ikke ugift og barnløs. Hun var vel ca. 20 år i 1409, og den nevnte Olav Håkonssøn skal, efter Elieson, være føtt mitt i 1380-aarene. Alderen dem i mellem høver gott, og da søstrene Ingegerd og Sigrid Erlendsdøttre antakelig er føtt mitt i 1440-årene, høver det også at deres mor Gudrun (Ingeborgs og Olavs datter) er føtt ca. 1415–20.
Alt synes således væsentlig at ligge tilrette. Der bare mangler det positive kildeutsagn, for at kjæden skal være helt sluttet, og det lykkes det formentlig også heraldikens forskere omsider at skaffe, når der nu, formentlig tilstrekkelig tydelig, er pekt på, hvordan sammenhengen ueftergivelig må være.
Joh. K. Bergwitz.
|
Denne teksten er offentlig eiendom fordi forfatteren døde for over 70 år siden. |