Bamse Bra-kar

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk

Denne siden inneholder en illustrasjon som bør klippes ut og lastes opp til Commons.
Bamse brakar.jpg

Det var en gang en bonde som reiste til fjells efter et lauvlass til buskapen sin om vinteren. Da han kom til lauvhesjene, rygget han sleden med hesten tett inntil, og gikk op i hesja og tok til å velte lauvkjerv ned på sleden. Men det var en bjørn i hesja, som hadde lagt sig i hi der, og da mannen la til å rive og rumstere, så våknet bjørnen og sprang ut, like ned på sleden. Da hesten fikk været av bamsen, blev han skremt og satte avsted nedover, som han hadde stjålet både bjørnen og sleden, og den gangen gjorde han ikke veien lang.

Bjørnen har ord for at han ikke er fælen; men han var ikke vel nøgd med skyssen denne gangen, der han satt: han holdt sig fast det beste han orket, og glante stygt til imse kanter, om han skulde få høve til å kaste sig av; men han var nok ikke vant med å kjøre, og så så han sig ikke von til.

Da han hadde kjørt et langt stykke, møtte han en kremmer.

«Hvor i guds navn skal futen hen idag?» sa kremmeren; «han har visst knapp tid og lang vei, siden han kjører så fort?»

Men bjørnen svarte ikke et ord, han hadde nok med å holde sig fast.

Om en stund så møtte han en fantekjerring. Hun hilste og nikket med hodet, og bad om en skilling i Guds navn. Bjørnen sa ingen ting, men holdt sig fast og kjørte utover det forteste han vant.

Da han kom et stykke lenger ned, møtte han Mikkel Rev.

«Hei, hei, er du ute og kjører?» skrek Mikkel; «bi litt, la mig få sitte bakpå og være skyssgutt!»

Bamsen sa ikke et ord, men holdt sig vel fast, og kjørte så fort som hesten vilde renne.

«Ja vil du ikke ta mig med, så skal jeg spå dig det, at kjører du idag som finnmutt-kar, henger du imorra med ryggen bar,» skrek reven efter ham.

Bjørnen hørte ikke et ord av det som Mikkel sa; han kjørte like fort.

Men da hesten kom på gården, satte han inn igjennem stalldøren i fullt firsprang så han klædde av sig både sele og slede, og bjørnen slo skallen i dørbjelken så han lå død på flekken.

Bonden, han lå i hesja og veltet og veltet lauvkjerv, til han trodde han hadde fullt lass på sleden; men da han skulde til å gjure lasset, hadde han hverken hest eller slede. Så måtte han traske efter, for å finne igjen hesten sin.

Om en stund møtte han kremmeren.

«Har du møtt noen hest og slede?» sa han til kremmeren.

«Nei,» sa kremmeren, «men jeg møtte futen nedpå her, han fór så fort, han skulde visst bort og flå noen.»

Om en stund så møtte han fattigkjerringa.

«Har du møtt noen hest og slede?» sa han til kjerringa.

«Nei,» sa kjerringa; «men jeg møtte presten nedpå her; han skulde visst i sognebud, for han fór så fort, og bondeskyss hadde ’n.»

En stund efter møtte bonden reven.

«Har du møtt noen hest og slede?» sa bonden.

«Ja,» svarte Mikkel; «men Bamse Bra-kar satt på, og kjørte som han hadde stjålet både hest og redskap.»

«Fanden fare i ’n! Han kjører vel ihel hesten for mig,» sa bonden.

«Så dra av ’n pelsen og steik ’n på gloa,» sa Mikkel. «Men skulde du få igjen hesten din, så kunde du skysse mig over fjellet, for jeg kan fare lekkert,» sa reven, «og jeg kunde og ha hug til å prøve hvordan det er å ha fire bein føre sig.»

«Hvad gir du for skyssen?» sa bonden.

«Du kan få vått og tørt, hvad du lyster,» sa reven; «alltids får du likeså mye av mig som av Bamse Bra-kar; for han bruker være grov til å ta sig betalt, når han tar skyss og henger sig på hesteryggen.»

«Ja, du skal få skyss over fjellet,» sa bonden, «bare du vil møte mig her imorra ved dette leite.» Han skjønte det at Mikkel gjorde narr av ham og var ute med revestrekene sine.

Så tok han med sig en ladd børse på sleden, og da Mikkel kom og tenkte han skulde få friskyss, fikk han en haglladning i skrotten, og så drog bonden belgen av ham, så hadde han både bjørnehud og revebelg.


PD-icon.svg Denne teksten er offentlig eiendom fordi forfatteren døde for over 70 år siden.