Anbefaling av en sunnhetsmerkeordning/Vedlegg 15
Vedlegg 15: Sammenstilling av skriftlige innspill
DLF, COOP, HSH:
Vedr. Sunnhetsmerking – anmodning om skriftlige innspill
Vi viser til deres e-post 14.12. og til siste møte i Referansegruppen for sunnhetsmerking av matvarer.
Dagligvareleverandørenes forening (DLF), Coop Norge AS og HSH på vegne av Reitangruppen, NorgesGruppen ASA og ICA Norge AS, vil i det følgende kort oppsummere de innspill og synspunkter vi har presentert gjennom prosessen så langt.
I et felles brev til statsråd Sylvia Brustad 5.11.2006, satte DLF og de fire dagligvarekjedene opp følgende utgangspunkt for videre samtale med myndighetene:
Vi ønsker å:
- Arbeide for en merkeordning som tjener forbrukerne, er kostnadseffektiv for handel og leverandører, ikke er konkurransevridende og er overkommelig å administrere etter klare regler
- Unngå konkurrerende merkeordninger
- Basere arbeidet med merking på samarbeid mellom leverandører, handel og myndigheter
- Arbeide for en nordisk løsning basert på et felles nordisk regelverk som er avstemt med EUs regelverk på området.
Dette utgangspunktet ble tatt positivt opp av Statstråden i et møte med DLF og de fire dagligvarekjedene 14.12.2006. Allerede i dette møtet ble det fra begge sider uttrykt at man ønsket en positiv veiledning til sunne produkter, ikke negativ merking. Det ble også understreket fra Statsrådens side at hun ønsket dialog og samarbeid med bransjen i arbeidet med en merkeordning. Vi har sett på arbeidet i Referansegruppen som en positiv videreføring av denne linjen.
I referansegruppen har vi blant annet gitt uttrykk for følgende:
- Vi er betinget positive til Nøkkelhullet, forutsatt en revisjon fra dagens svenske ordning til en tilfredsstillende skandinavisk ordning
- De resultatene vi har sett så langt av Mattilsynets og Sosial- og helsedirektoratets dialog med svenske og danske myndigheter, virker lovende. Vi opplever at norske myndigheter har tatt innspillene fra leverandørene og handelen på alvor og langt på vei vunnet gehør i forhandlingene.
- Vi må avvente flere resultater av de skandinaviske forhandlingene og se den endelige anbefalingen fra Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet før vi eventuelt kan gi vår tilslutning til forslaget.
I det videre arbeidet ber vi myndighetene være oppmerksomme på følgende suksessfaktorer:
- For at en merkeordning skal få suksess, må den oppleves meningsfull og skape nye muligheter både for forbrukerne, handelen og leverandørene. For at merkeordningen skal stimulere til innovasjon og produktutvikling må leverandørene oppleve at ordningen gir positive muligheter i markedet. Dette fordrer fortsatt konstruktivt samarbeid mellom alle aktørene.
- Samordning mellom nordiske regelverk, praktisk administrasjon, kostnadshåndtering og overvåking av merkeordningen må finne smidige løsninger. Trekk gjerne på (til dels dyrekjøpte) erfaringer fra andre merkeordninger.
Med vennlig hilsen,
| Dagligvareleverandørenes forening | Coop Norge AS | HSH |
| Helge Hasselgård | Svein Fanebust (sign.) | Thomas Angell (sign.) |
| Adm. direktør | Adm. direktør | Direktør Handel |
NBL:
Oslo, 14. januar 2008
SUNNHETSMERKING – ANMODNING OM SKRIFTLIGE INNSPILL
Vi viser til deres e-post 14.desember og til siste møte i referansegruppen for sunnhetsmerking av matvarer, 11. desember.
Innledning
NBL viser til referat fra møtet i referansegruppen 11. desember:
«...........at Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet mest sannsynlig vil anbefale HOD at Norge samarbeider med Sverige og Danmark om innføring av en felles nordisk nøkkelhullsordning, med justerte kriterier. Mattilsynet presenterte myndighetenes begrunnelser og oppfordret møtedeltakerne til å komme med skriftlig tilbakemelding som oppsummerer holdninger og synspunkter ifm innføring av nøkkelhullet, basert på justerte kriterier.
Innspillene skal være en kort oppsummering av møtedeltakernes kommentarer på møtene i referansegruppe og skal tas med i rapporten til HOD under kapittelet «aktuelle aktørers holdninger og involvering».»
Videre står det i referatet:
«I rapporten som skal oversendes HOD vil det være et kapittel som oppsummerer innspill og synspunkter fra aktuelle aktører. For å være sikker på at MT og SHDir gjengir innspill og synspunkter korrekt blir medlemmer av referansegruppen bedt om skriftlig å:
oppsummere innspill og synspunkter som dere har presentert på møter i referansegruppen, samt gi synspunkter på hvilke hensyn dere mener myndighetene må vektlegge i den videre prosess mhp innføring av merkeordningen.»
Således oppfatter NBL at vi primært skal oppsummere holdninger og synspunkter knyttet til en nordisk nøkkelhullsordning.
NBL’s merkepolitiske posisjoner
På NBL’s styremøte 31.oktober ble NBL’s merkepolitiske posisjoner diskutert. NBL mener:
Nøkkelhullet slik det nå er, er ikke akseptabelt.
- Nøkkelhullet kjennetegnes tydelig av at det er utviklet for det svenske markedet. Det er omfattende svakheter ved kategoriinndelingen og kriteriene innen kategoriene, vurdert i forhold til medlemsbedrifters produkter.
- Selv om man på lengre sikt kan oppnå vesentlige endringer av Nøkkelhullet, stiller vi oss kritisk til en rask introduksjon av ordningen med mindre justeringer.
- Brødskala’n passer for brødvarer i det norske markedet. Det gjør ikke Nøkkelhullet.
- Rent ernæringspolitisk mener NBL at Nøkkelhullet ikke støtter opp om norske kostholdsråd om å spise mer fisk og mer grovt brød.
NBL støtter introduksjonen av GDA (Guideline Daily Amounts) fordi GDA:
- Kan anvendes på alle matvarer.
- Systemet er bygget opp rundt regelverket for næringsdeklarasjon og kan brukes i hele EØS-området.
- Det er et system som er tilpasset et marked i konstant endring.
- Systemet kan sammen med andre tiltak heve kunnskapen om mat.
- Det angir porsjonsstørrelser. Verken Nøkkelhullet eller trafikklys gjør det.
- Systemet vil bedre sette forbrukerne i stand til å foreta kvalifiserte valg.
Innspill til rapporten: Kategorier og kriterier
1. Kort oppsummering av innspill fra NBL og medlemsbedrifter
Vi er blitt presentert for forslag til endringer i kategorier og kriterier som imøtekommer flere av de innspill vi og medlemsbedrifter har kommet med. Innspill fra NBL og medlemsbedrifter har bl a omfattet følgende:
- Når det gjelder kategoriinndelingen, er det en svakhet at ordningen ikke omfatter kategorier som er viktige i det norske markedet, som f eks syltetøy og drikke.
- Når det gjelder kategorien brødvarer, er denne definert på en slik måte at den passer svært dårlig med det mangfold av produkter innenfor denne kategori på det norske markedet. Det er også klart at kravene i Brødskala’n er prinsipielt forskjellige fra kravene til brød i Nøkkelhullet. Nøkkelhullet og Brødskala’n vil derfor fungere dårlig sammen.
- Flere medlemsbedrifter har vurdert sine produkter opp mot kravene i nøkkelhullet:
- En rekke pålegg med fisk som råvare faller utenfor Nøkkelhullet, grunnet grensen for fett. Makrell i tomat vil således ikke oppfylle kriteriene.
- Fett og grenser for fett passer generelt dårlig for produkter i det norske markedet. Det skilles ikke mellom «sunt» og «usunt» fett.
- Kategorien supper: Ingen supper fra Toro oppfyller kravene. De fleste inneholder for lite energi (kalorier). Med tanke på fedmeepidemien blir dette nærmest komisk. De få som inneholder tilstrekkelig energi, faller imidlertid utenfor kravene, da andelen energi fra fett er for høy.
2. Hva må diskuteres videre når det gjelder kategorier?
Med de konturene av en revidert ordning vi nå ser, må følgende problemstillinger diskuteres:
- Kategoriene er fortsatt for begrensende, og kan direkte virke diskriminerende mellom sunne alternativer, hvor det ene produkt faller innenfor en kategori, mens det ikke er fastsatt kategori for det andre. Det er mulig å produsere en lang rekke sunne produkter, som ikke faller innenfor kategoriene. Et tenkt eksempel:
- Hva med et fiskeprodukt, hvor der er mindre enn 50% fisk, men der man bruker grønnsaker, tomatsaus og mager ost som vesentlige ingredienser?
- En revidert ordning, slik vi nå ser konturene av, synes å ville omfatte matvarekategorier som går utover hva man vil inkludere i et basiskosthold.
- Et viktig spørsmål blir da: Ønsker man en merkeordning som omfatter veiledning om «sunnere valg» i et samlet kosthold?
- Med et «ja» på spørsmålet mener vi at en diskusjon om ytterligere utvidelse av kategorier vil være riktig.
- Vi mener bl a fortsatt at syltetøy og drikker bør omfattes.
- Vi mener at eksempelvis nøtter må vurderes som «et sunnere valg» innenfor snacks.
- Oljer og flytende margariner bør kunne få Nøkkelhull. Det er viktig å peke på at ulike typer har ulike bruksområder. Detaljerte krav knyttet til forholdet mellom omega 3 og 6 er en unødvendig begrensing.
3. Nøkkelhullet og tilsetningsstoffer, spesielt søtstoffer
- Vi mener Nøkkelhullet uttrykker en «negativ holdning» til tilsetningsstoffer, i og med at man spesifikt har krav om ikke-bruk av søtstoffer i ulike kategorier. En slik «negativ holdning» kan vi ikke støtte. Tilsetningsstoffer godkjennes etter omfattende helsemessige vurderinger, og rent ernæringsmessig gir bl a søtningsstoffene positive bidrag.
Innspill til rapporten: Organisering og gjennomføring
NBL forutsetter at en eventuell introduksjon av revidert utgave av Nøkkelhullet må være frivillig.
Det vil kreves en vesentlig innsats for å gjøre forbrukerne kjent med ordningen og hva slags veiledning den gir. Ulike «private» merkeordninger og merking bestemt gjennom regelverket gir en mangfoldig merkehverdag for forbrukerne. Manglende forbrukerforståelse kan gi uheldig villedning. NBL forutsetter at myndighetene allokerer nødvendige ressurser til «markedsføring» av ordningen og bruker nødvendig tid til planlegging av en introduksjon.
Bedrifter som ønsker å ta ordningen i bruk, må ha tilgang til veiledning.
Opplegg for å sikre bruk i samsvar med kravene i ordningen, må klargjøres.
De juridiske rammene rundt ordningen må diskuteres nærmere.
Vennlig hilsen
NÆRINGSMIDDELBEDRIFTENES LANDSFORENING
Steinar Høie
KLF:
Oslo, 01.02.2008
Høringsuttalelse symbolmerking av matvarer, saksnummer 2007/68758
Innledning
Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) vil med dette avgi uttalelse i forbindelse med forslag om innføring av symbolmerking – nøkkelhull på matvarer.
I tillegg til denne uttalelsen vil vi vise til tidligere innspill i prosessen samt til de kommentarer vi har gitt i møter i referansegruppen for symbolmerking av matvarer.
KLF stiller seg positiv til symbolmerking, men vil enda en gang få presisere at prosessen som har vært kjørt i denne saken bærer preg av unødvendig hastverk. Vi opplever at det nå egentlig ikke lenger finnes en reell mulighet til å påvirke prosessen, og at valg om nøkkelhullordning allerede er gjort.
KLF støtter derfor Forbrukerrådets ønske om en formell høring av rapporten og forslaget.
Til saken
Dersom myndighetene har som målsetting med symbolmerking å påvirke forbrukerne til et valg av sunnere matvarer må en slik merking innrettes slik at merkingen faktisk både er informativ og reelt innvirker på forbrukerens beslutning, samt har direkte effekt på forbrukerens helse.
Innføring av et symbolmerkesystem som det svenske «Nøkkelhullet», der det ikke finnes dokumentasjon for at merkeordningen har noen helsemessig positiv effekt, må derfor på nåværende grunnlag sees på som en ren politisk symbolhandling uten nødvendig faglig underbygging.
KLF vil få fremheve at dersom det skal innføres en symbolmerkeordning bør denne i tillegg å oppfylle de kriterier vi alt har påpekt, være en felles europeisk ordning. Selv om det nå ser ut til å foreligge enighet mellom nordiske myndigheter (Sverige, Danmark og Norge) om at nøkkehullssymbol i revidert form skal tas i bruk, bør en avvente endelig vedtak og innføring av symbolmerke.
Dette fordi de europeiske forbrukerorganisasjonene etter det vi kjenner til går for innføring av en europeisk trafikklysmerking etter mønster fra Storbritannia, og fordi de internasjonale matselskapene allerede har startet med GDA-merking (Guideline Daily Amounts), og vil fortsette med det for sine produkter uansett symbolmerke eller ikke.
I tillegg til KLF har Forbrukerrådet i Norge og Næringsmiddelbransjens landsforbund (NBL) i den norske prosessen gitt sterke signaler om at en ønsker et felles europeisk merke, og ikke et nytt nordisk merke.
Krav til merkeordning
Slik KLF ser det er det 4 viktige momenter som må vektlegges ved valg av symbolmerking:
- Merkingen må gi nyttbar tilleggsinformasjon i tillegg til næringsdeklarasjonen.
- Merkingen må være lettfattelig for forbruker.
- Merkeordningen må gi reell helseforbedrende effekt
- Merkingen må være ens i Europa
Det foreslåtte Nøkkelhullsystemet oppfyller etter KLF sin mening ikke alle disse kriteriene.
I motsetning til nøkkelhullet vil derimot en trafikklysmerking tydeligere vise næringsinnholdet til matvaren, og gi et mer kvalifisert grunnlag for forbruker å velge det som er positivt for sitt eget kosthold. KLF mener at trafikklysmerkingen ikke er vurdert grundig nok i forhold til nøkkelhullsmerking.
KLF mener som tidligere sagt også at det er viktig å samkjøre symbolmerking av matvareri Europa. Direktiver og forordninger fra EU er noe Norge må forholde seg til når det gjelder næringsmidler for øvrig.
De internasjonale selskapene har startet med GDA-merking (Guideline Daily Amounts), og vil fortsette med det for sine produkter.
Skal en i tillegg ha en egen nordisk symbolmerking for hvor sunn matvaren, en europeisk symbolmerking er og i tillegg høyst sannsynlig ha miljømerking, vil dette høyst sannsynlig virke mer forvirrende enn forklarende for forbruker. En må ikke glemme hva den ønskede målsettingen med symbolmerking er, og heller sikre en lettfattelig, likelydende og lesbar merking på sikt.
Til slutt, det er uakseptabelt å innføre en merkeordning som gir konkurransevridning mellom ulike matvaregrupper, en konkurransevridning som til og med kan ha utilsiktet negativ utslag i forhold til ønsket kosthold. Riktig kosthold er mer enn fiber, fett og salt.
Med vennlig hilsen
Mette Juberg Varan
Kvalitetssjef
Tlf 901 03 455
e-post mette@kjottbransjen.no
www.kjottbransjen.no
NSL:
Trondheim 08.01.08
Innspill angående innføring av en symbolmerkeordning i Norge
NSL stiller seg positiv til innføringen av sunnhetslogo på matvarer. Der er bra at ordningen blir et samarbeid med Sverige og Danmark. NSL er enig i at å merke med sunnhetslogo er det beste i forhold til ønsket målgruppe for ordningen.
NSL ønsker å kommentere følgende i forbindelse med innføringen av merkeordningen:
NSL har fått spørsmål fra medlemsbedrifter angående kontrollen av merket.
Hvem skal kontrollere bedriftene og produktene og hvor ofte skal dette gjøres?
Skal bedriftene betale noe for å bruke merket?
Skal det være noen begrensninger for hvordan merket kan brukes av en godkjent bedrift, med tanke på markedsføring?
Dette er spørsmål som vi føler er viktig å få klarhet i før man bestemmer seg for å innføre merkeordningen.
Det vil være et stort behov for markedsføring og informasjonsarbeid overfor forbrukeren i forbindelse med lansering av merket.
For at forbrukeren skal kunne forstå hvorfor den enkelte matvare er godkjent for merket er det svært viktig at forbrukeren blir gjort kjent med de ulike gruppene matvarene er delt inn i, og hvilke kriterier som ligger til grunn i hver gruppe.
Hvem skal være ansvarlig for denne markedsføringen faglig og økonomisk?
I den kvalitative undersøkelsen ble det påpekt at myndighetene burde stå bak markedsføringen for at merket skal bli oppfattet som seriøst.
Nøkkelhullsmerket har vært utsatt for mye negativ omtale i Norge høsten 2007.
Selv om dette gjelder de «gamle» kriteriene er det allikevel mulig at mange forbrukere vil forbinde det «nye» merket med det «gamle» hvis det får likt utseende.
NSL vil derfor forslå at utseende på logoen blir endret noe, for å markere at dette er et nytt merke, et samarbeid mellom flere land og ikke bare en overføring av det svenske merket.
Med vennlig hilsen
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
v/ Kari Merete Griegel
NORTURA:
Til: Prosjektet «Sunnhetsmerking av matvarer»
v/Merethe Steen, MattilsynetFra: Ola Hedstein Løren, 16. januar 2008
Emne: Synspunkter på etablering av et nordisk symbolmerke for helse, ernæring og sunnhet
Norturas vurdering før kriteriene sendes på høring
- Nortura ønsker en frivillig nordisk merkeordning som er i overensstemmelse med framtidig EU-regler
- Nortura ønsker ikke en negativ merking
- Nortura ønsker å ta i bruk et frivillig nordisk symbolmerke for helse, ernæring og sunnhet forutsatt:
- en tilfredsstillende revisjon av kriteriene for Nøkkelhullsmerket
- at det etableres hensiktsmessige og forutsigbare rutiner for administrativ og faglig forvaltning av merkeordningen
Generelt
Nortura har gjennom hele prosessen gitt sin støtte til målet om å gjøre det enklere for forbrukere å foreta sunne valg.
En hver merkeordning er avhengig av forbrukernes tillit. Den sikreste måten å undergrave et merkes tillit på er å etablere et merke som det er stor faglig uenighet om. Vi er derfor glad for at myndighetene har etablert en såpass bred referansegruppe med næringsaktører og forbrukerinteresser, og at de innspill som er gitt underveis, er blitt lyttet til og fulgt opp.
Selv om myndighetene ønsker en rask avklaring for å kunne lansere et «sunnhetsmerke» så raskt som mulig, vil vi sterkt oppfordre til å ikke forhaste seg slik at man lanserer uferdig symbolmerke som det hersker sterk faglig uenighet om. Førsteinntrykket er avgjørende for om symbolmerket skal bli en suksess.
EUs nye Informasjonsforordning (merkeforordningen)
Helse og ernæring står høyt på den politiske agendaen til EU-kommisjonen, noe som gjenspeiles i de første utkastene til en ny forordning som skal regulere merking av mat.
En ny forordning fra EU vil bli gjort gjeldende i EØS, og vil etter hvert medføre endringer i det norske regelverket. Vi har forståelse for at man ved etablering av et symbolmerke må legge til grunn den eksisterende lovgivningen i Norge og EU, men det utelukker ikke at elementer fra det foreslåtte regelverket bør tas hensyn til ved utforming av et felles nordisk sunnhetsmerke.
Det er uklart hvilke offisielle synspunkter Norge har på de foreslåtte regelverksendringene fra EU-kommisjonen. Referansegruppa har etterlyst et EØS-notat om saken, men det er foreløpig ikke framlagt. Vi anbefaler at det så raskt som mulig lages et eget EØS-notat ift til arbeidet med ny EU-forordning og at dette notatet blir lagt til grunn for videre arbeid med et nordisk symbolmerke. EØS-notatet bør også omhandle problemstillinger knyttet til såkalt GDA-merking (Guideline Daily Amount).
Verken forbrukere eller næringsdrivende er tjent med en etablering av et nordisk symbolmerke som relativt raskt må endres pga ny forordning fra EU.
Framtidig forvaltning av en offisiell nordisk merkeordning
Alle offisielle merkeordninger og særlig frivillige merkeordninger bør forvaltes på en åpen måte som bidrar til at både merkebrukere og forbrukere får tillit til merkeordningen. Dette innebærer behov for klare og forutsigbare administrative rutiner for godkjenning, tilsyn, endringer og håndtering av juks.
I Norge har vi minst to faglige miljøer med bred erfaring fra etablering og forvaltning av frivillige merkeordninger. Stiftelsen KSL Matmerk har sin kompetanse innen merkeordninger for mat og Stiftelsen Miljømerking har sin kompetanse innen godkjenning av miljøvennlige produkter. Begge stiftelsene har et nordisk nettverk og Svanemerket er i tillegg en nordisk merkeordning opprettet av Nordisk ministerråd.
I det videre arbeidet med å etablere et Nordisk symbolmerke for helse, ernæring og sunnhet bør en ta i bruk den erfaringen og kompetanse disse stiftelsene besitter. Det kan også være naturlig å se for seg at denne type stiftelser kan stå for den administrative forvaltningen av et nordisk symbolmerke. Kompetanse og erfaring med forvaltning og markedsføring av merkeordninger vil bli viktig for å lykkes.
Mattilsynets rolle
I Mattilsynets strategidokumenter (Overordnet plan for Mattilsynet) er det sagt lite om oppgaver ift arbeid med helse og ernæring. Hovedmålene for Mattilsynet er knyttet til helt andre oppgaver. Det er viktig å respektere de prioriteringene som er lagt til grunn Mattilsynets virksomhet. Disse prioriteringene har framkommet gjennom omfattende prosesser over flere år.
Tilsyn med merkeordninger som forvaltes av KSL Matmerk, Debio og Stiftelsen Miljømerking utføres primært på andre måter, og bør vurderes som en modell for tilsyn med et nytt symbolmerke for helse, ernæring og sunnhet.
Lansering av et nordisk symbolmerke - kunnskapsformidling
Det legges opp til en lansering av et nordisk symbolmerke i andre halvdel av 2008. Dette er en ambisiøs tidsplan som kan bli krevende å holde.
Selve lanseringen av et felles nordisk symbolmerke blir viktig. Merkeordningen skal gjøres allment kjent og akseptert samtidig som spesifikke målgrupper skal nås med et tilpasset budskap. Ved lanseringen bør man ikke sitte med for mange uavklarte eller omstridte spørsmål.
Det forutsettes at de nordiske myndighetene setter av tilstrekkelig med ressurser til lanseringen, og at lanseringen følges opp med spesifikke kunnskapstiltak overfor de viktigste målgruppene. Det vil trolig også være hensiktsmessig å kombinere lanseringen av symbolmerket med kunnskapsformidling om kosthold og betydningen av fysisk aktivitet. Til syvende og sist er helseutfordringene i samfunnet mer sammensatt enn å velge en «sunnere» frokostblanding.
Evaluering
Det er bred enighet om at det er viktig å bedre folks helse i Norge og de fleste vestlige land. Formålet med å etablere en felles, offisiell og frivillig nordisk merkeordning for helse, ernæring og sunnhet er å påvirke forbrukernes kjøpsvaner og kosthold. Det skal bli lettere å velge ett sunt kosthold. Fra både myndigheter og næringsmiddelprodusenter vil det bli brukt betydelige ressurser på merkeordningen dersom den blir etablert.
Det er ingen automatikk i at bedre informasjon og merking gir utslag i endrede vaner hos forbrukerne. Det forventes derfor at myndighetene setter av nødvendige ressurser for å få en skikkelig evaluering av et felles nordisk symbolmerke.
Forbrukerrådet:
SYMBOLMERKING AV MATVARER, 14.1.2008
Mattilsynets referansegruppe –
Innspill og synspunkter fra ForbrukerrådetI Handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011) - «Oppskrift for et sunnere kosthold» - tar regjeringen initiativet til at Norge skal ta sikte på å innføre symbolmerking av matvarer for å gjøre det lettere å sette sammen et sunt kosthold.
Handlingsplanen inneholder 73 tiltak fordelt på 10 innsatsområder. I innsatsområdet «sunn mat i et mangfoldig marked» heter det:
«Ta sikte på å innføre symbolmerking for lettere å sette sammen et sunt kosthold – Norske myndigheter vil på bakgrunn av det nordiske arbeidet, arbeidet i EU og i nær dialog med næringsmiddelindustrien, dagligvarebransjen og forbrukerorganisasjoner ta sikte på å innføre en frivillig, offentlig ordning for ernæringsmerking/symbolmerking i Norge».
Forbrukerrådet har på denne bakgrunn deltatt i Mattilsynets referansegruppe.
Vi viser til møte i referansegruppen 11. desember 2007, samt referat fra samme, hvor det går frem at Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet mest sannsynlig vil anbefale at Norge samarbeider med Sverige og Danmark om innføring av en felles nordisk Nøkkelhullsordning.
Etter Forbrukerrådets vurdering har prosessen frem mot denne beslutningen ikke vært vid nok.
Innledningsvis oppfattet vi det slik at en bredt sammensatt arbeidsgruppe skulle diskuterer ulike kriterier for å finne frem til en symbolmerkeordning, slik dette er beskrevet i handlingsplanen.
- Forbrukerrådet har gitt uttrykk og mener fortsatt, at man ikke i tilstrekkelig grad har vurdert andre alternative merkeordninger.
- Utgangspunktet har blitt for snevert fordi kriteriene til Nøkkelhullet for raskt ble lagt som premiss for diskusjonen.
- Man har fokusert for mye på det nordiske samarbeidet og i for liten grad lagt vekt på den europeiske prosessen. Jfr. Mandatet pkt. 3.
Videre har man hatt en forsert beslutningsprosess.
Kompleksiteten i å utrede en symbolmerkeordning er undervurdert. Andre land som har innført symbolmerkeordninger, har brukt vesentlig lengre tid på å utrede ulike alternativer. Etter Forbrukerrådets vurdering har man ikke lagt nok vekt på kompleksiteten i påvirke handle- og atferdsmønstret til grupper av forbrukere. Jfr. Mandatets pkt.3 .1 og 3.2
Innvendinger mot Nøkkelhullet
Forbrukerrådet har vært opptatt av å fremme forbrukernes interesser i dette arbeidet. For å kunne ta informerte valg, må den enkelte forbruker ha relevant kunnskap og motta korrekt og nødvendig informasjon. På denne bakgrunn har Nøkkelhullet store utfordringer og begrensninger.
- Nøkkelhullets kategoriinndeling og kriterier er svært kompliserte.
- Nøkkelhullets kriterier er tilpasset og utviklet under andre ernæringsmessige utfordringer enn de man ønsker å adressere med en ny merkeordning.
- Nøkkelhullet gir ufullstendig informasjon ved kun å fremheve det positive ved et produkt.
- Nøkkelhullet kan ikke brukes på alle matvarer.
Eksempel på utfordringene ved bruk av Nøkkelhullet:
Man har funnet produkter med et høyt fiberinnhold, men samtidig et høyt sukkerinnhold og som allikevel er merket med et sunt Nøkkelhull. I beste fall er dette utilstrekkelig forbrukerinformasjon, i verste fall kan det være villedende.
Det ligger også et «potensial» i Nøkkelhullssystemet i å tillate usunne produktkategorier. Man kan ende opp med vurderingen: Hva er det sunneste potetgullet?
Forbrukerrådet mener at det uansett er en kommunikasjonsmessig utfordring å skulle presentere Nøkkelhullet som et system autorisert av myndighetene, når det er så nært knyttet opp til én markedsaktør (ICA). En annen kommunikasjonsmessig utfordring er at Nøkkelhullet ikke nødvendigvis alltid er et sunt alternativ, men det minst usunne i sin kategori. Slik sett kan Nøkkelhullet lett bli oppfattet som feilkommuniserende.
Forskning
Før man konkluderer skal man skal undersøke nyere kunnskap om ulike ernæringsmerkeordninger. Jfr. Mandatets pkt. 3.2
Vi mener at dette i for lav grad er vektlagt, og at presentasjon og vurdering av ulike (utenlandske) studier for raskt er skjøvet tilside.
Konklusjonen om en anbefaling av Nøkkelhullet, slik det har blitt presentert av Mattilsynet i referansegruppen, bygger i hovedsak på en kvalitativ markedsundersøkelse utført av markedsbyrået Synovate. Markedsundersøkelsen baserer seg på seks referansegrupper som ikke er representativt utvalgt. Innledningsvis i markedsundersøkelsen bemerkes også:
«Siden kun et fåtall av personer inngår i den kvalitative undersøkelsen og fordi utvalgsmetodikken ikke sikrer noen form for representativitet, kan resultatet ikke brukes til generalisering».
Forbrukerrådet mener derfor markedsundersøkelsen ikke kan tillegges avgjørende betydning.
- Markedsundersøkelsen er ikke representativ.
- Markedsundersøkelsen er gjennomført etter at ICAs Sunnhetsmann, som promoterer Nøkkelhullet, ble lansert i en stor reklamekampanje.
- Nøkkelhullet er så langt eneste kjente symbolmerke i Norge.
- Majoriteten av forskning i Europa viser at forbrukerne ønsker et gradert system.
På den annen side gjennomførte Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) en representativ undersøkelse høsten 2007. Forskningsrapporten viser at nær 70 prosent av norske forbrukere ønsker et symbol som skiller mellom graden av sunnhet på all mat. Et eksempel på et slikt gradert system er det engelske Trafikklyset som er utarbeidet av myndighetsorganet Foods Standard Agency (FSA). SIFOs forskningsresultat er i samsvar med annen forskning på området. På et overordnet nivå bekrefter Mattilsynets egen kvantitative undersøkelse, utarbeidet av Synovate, funnene til SIFO. Begge bekrefter at norske forbrukere ønsker et symbolmerke tilsvarende det engelske Trafikklyset.
Hva som må vektlegges ved utforming av et symbolmerke
For at symbolmerke skal være hensiktsmessig må det gi tilstrekkelig informasjon om de innholdsstoffer som kan ha størst betydning i et helseperspektiv, slik som mengden av sukker, salt og fett.
- Symbolmerket må brukes også på usunne produkter.
- Symbolmerket må basere seg på åpne, tilgjengelige og vitenskapelige baserte kriterier.
- Symbolmerket må gjøre det mulig å sammenligne produkter på tvers av kategorier.
- Symbolmerket bør gi informasjon om sukker, salt og fett i et farvekodet system.
- Symbolmerket må holdes adskilt fra reklame på produktet.
En forutsetning for å oppnå en helsemessig gevinst i befolkningen, er at symbolmerket har tillit blant forbrukerne og derigjennom bidrar til et endret handlemønster. Det bør gi nøytral ernæringsinformasjon og gjøre forbrukerne i stand til å foreta sunne og informerte valg.
For å ha tilstrekkelig legitimitet er det avgjørende at symbolmerket ikke oppfattes som et markedsføringsverktøy.
Vennlig hilsen Forbrukerrådet Audun Skeidsvoll Hege Thorkildsen Avdelingsdirektør Rådgiver Nasjonalt råd for ernæring:
Til Helse- og omsorgsdepartementet
Kopi: Sosial- og helsedirektoratet og MattilsynetAnbefaling om å bruke Nøkkelhullet som symbolsmerkeordning på matvarer
På Rådsmøtet den 20/9-2007 drøftet vi nok en gang symbolmerking av matvarer. Et viktig nytt moment er at Danmark og Sverige er positive til å få til en felles nordisk merkeordning med utgangspunkt i den svenske nøkkelhullsordningen.
På bakgrunn av dette og at Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å få på plass en symbolmerkeordning for sunne matvarer i løpet av 2008, vil vi gjerne komme med følgende anbefalinger:
- Vi anbefaler at Norge stiller seg sammen med Danmark og Sverige og innfører nøkkelhullsordningen med tilpasninger. Det er viktig at dette bestemmes nå slik at vi kommer med i den videre prosess så fort som mulig.
- Nøkkelhullet slik det foreligger i dag har visse svakheter. Den største svakheten er kriteriene for brød som ikke er tilpasset anbefalingene om grovt brød. Selv en del lyse brød kan få nøkkelhull med dagens kriterier. Dette er et så viktig ankepunkt at det bør være et krav at kriteriene for brød forandres før nøkkelhullet innføres i Norge.
- Kriteriene slik de foreligger i dag gir også uheldige konsekvenser for en del andre anbefalte matvarer, som f.eks. makrell i tomat og vitamin D i beriket ekstra lett lettmelk. Dette bør opprettes i så stor grad som mulig i de pågående drøftingene med Sverige og Danmark, men det bør ikke være til hinder for deltagelse i ordningen.
- Det bør inngås en bindene avtale mellom landene om at kriteriene gjennomgås grundig og revideres i løpet av få år.
Vennlig hilsen
Haakon E. Meyer
Professor, dr.med.
Leder i Nasjonalt råd for ernæring