Anbefaling av en sunnhetsmerkeordning/Vedlegg 12
1) Qualitative research, November 2004
Undersøkelsen som ble gjennomført med fokusgrupper skal vise hva slags modell som forbrukerne foretrekker og som hjelper dem mest til å ta et sunt valg. 5 modeller ble testet og 2 ble foretrukket av forbrukeren (Simple traffic light og mulitple traffic light). Undersøkelsen ble gjennomført med følgende fokusgrupper (6-7 deltaker):
- Ungdom mellom 16 og 18 år
- Voksne mellom 18 og 65 år, 20 gruppediskusjoner delt inn i alder og sivilstatus
Først spurte moderatoren etter faktorer som har innflytelse på deltakernes valg av matvarer. Deretter viste man de forskjellige modellene på matvarer. Modellene ble sammenlignet med hverandre og moderatoren identifiserte hva deltakerne anser som positive/negative aspekter ved de ulike modellene.
Resultatene viser også at forbrukere foretrekker at industrien ikke skulle stå bak en slik merkeordningen og myndighetene ble foreslått.
A) Simple traffic light konsept (!)
Deltakerne mente at fordelen med modellen er at den er veldig enkel og at det ikke trengs mye forklaring. Ulempen er at den kan være for overordnet. Noen trodde at andre ingredienser, som f. eks tilsettingsstoffer, også ble vurdert. Mennesker som er interessert i spesielle næringsstoffer foretrekker en annen modell.
Noen mente at modellen kan brukes som «filter» for om man skal lese næringsdeklarasjonen eller ikke (man må ikke lese næringsdeklarasjonen på produkter med grønt lys).
B) Five Band system – «Extended Traffic Light»
Modellen fikk positiv tilbakemelding før modell A ble vist. Forbrukerne anser modellen som en klassifisering av produktets sunnhet og at den dermed hjelper til å vite hvor ofte matvaren skal bli spist. Dypere gruppesamtaler resulterte i at modellen er vanskelig å bruke i hverdagslivet.
C) Healthy logo
Meningen med symbolet var ikke entydig og studiedeltakerne trengte mer informasjon. Forklaring av symbolet kan være en utfordring. Forbrukerne kan også tenke at det er en helhetlig vurdering (tilsetningsstoffer, toksiner, etc) av matvaren. Noen studiedeltakere tolket «sunn» og «bra for deg» at produktet inneholder ingen helsefarlige stoffer. Det er viktig å bygge tillitt til systemet. Deltakerne var overrasket av å se symbolet på «usunne» produkter som brus med lavt energiinnholdt eller frossen ferdigmat.
D) Key nutrient (!)
Modellen anses som kompleks, men oppmerksomhetsvekkende. Angivelsen av de fire næringsstoffer hjelper forbrukerne som fokuserer spesielt på innholdet av en av disse. Noen anser det som positiv at systemet inneholder ingen anbefaling, bare informasjon.
Undersøkelsen viste at forbrukere hadde problemer med å forstå «mettede fettsyrer» og «sukker» i forhold til «tilsatt sukker».
Deltakerne sa at grønne og røde lys er enkelt å bruke, men at gule lys er vanskelige å vurdere. Produkter med mange gule og røde lys ønskes ikke kjøpt.
Simple traffic light anses som enklere, men Key nutrient-modellen kan være bedre på lang sikt.
E) GDA key nutrients
| Fat | Salt | Sat fat | Sugar | |
| Fruit cereal bar | 4.6 | 0.02 | 0.8 | 10.4 |
| Savoury rice cake snack | 2.4 | 0.6 | 0.4 | 1.8 |
| Chicken and chips ready meal | 43.6 | 5.0 | 5.6 | 2.6 |
| Cheddar cheese | 34.4 | 1.75 | 22.7 | 0.3 |
| Milkshake | 0.8 | trace | 0.2 | 5.1 |
| Cornish pasty | 40 | 2.8 | 18.5 | 4.1 |
Modellen ble avvist av de fleste studiedeltakerne siden den blant annet var for vanskelig å forstå og bruke. Hva står M/F får? Hva er forbindelse mellom nummeret på toppen og det på bunnen? Deltakerne anser angivelsen av nummer for definert og mener at de føler seg tvunget til å forholde seg til disse.
2) Quantitative evalutation of alternative food signpost concepts, November 2005
Undersøkelsen ble gjennomført med en intervju administrert hall-test. 2 676 intervjuer ble gjennomført i England, Skottland, Wales og Nord Irland i juni 2005. Deltakerne var mellom 16-70 år og utvalget tok hensyn til slekt, alder, arbeidsstatus og sosioøkonomisk gruppe. 168 intervjuer var fra grupper med etnisk minoritetsbakgrunn. Intervjuer varte i 25 minutter. Modellene ble vist på følgende produkter: Frokostblandinger/-bars, ferdigretter, kyllingburgers/-pizzas, ferdigpasta/-curry, Kaker/Crisps.
Studiets formål var å teste hvor bra modellene hjelper forbrukere og hva slags modell som foretrekkes. Dessuten skulle det testes hvor mye modellen hjelper forbrukere til å raskt identifisere om et produkt er høyt, medium eller lavt på fett, mettet fett, salt og sukker. I hvilken grad hjelper modellene til å sammenligne mellom like produkter i forbindelse med dets innhold av fett, mettet fett, salt og sukker. Undersøkelsen skal også vise hvor enkelt modellene kan brukes.
OBS! Ved tolking av resultatene er det viktig å ta hensyn til at studien ble delt i to deler: Første del fokuserte på i hvor stor grad modellen hjelper til å finne matvarens innhold av de fire næringsstoffer (fett, mettet fett, sukker og salt). Deretter skulle deltakerne si hvilken modell som hjelper best til å finne ut hvilket av to produkter som inneholder mer av 2 næringsstoffer.
Følgende modeller ble testet:
| Multiple traffic lights (MTL) | GDA concept with colour coding (CGDA) |
| Simple traffic lights (STL) | Monochrome GDA concept (MGDA) |
Resultater:
- Valg av modellen: «Individual product evaluation»: Det var enklere med MTL og CGDA å identifisere innholdet av fett, mettet fett, salt og sukker. MTL hjalp også grupper med etnisk minoritetsbakgrunn best til å finne innholdet. Alle modeller kom bedre ut enn ingen modell.
Når forbrukerne skulle sammenligne produkter svarte 60 % med STL, mens de andre modeller lå ved 88 %. - De fleste forbrukerne foretrekker modeller med farger, høy, middels og lav angivelser samt informasjon om næringsinnholdet: 65 % av studiedeltakerne foretrak CGDA siden den inneholder mest informasjon. Bare 3 % eller 2 % sa at de likte MGDA eller STL best.
- Høy, middels og lav angivelsen hjelper forbruker til å interpretere farger
- Noen forbruker likte per porsjon/GDA informasjon, men kunne ikke bruke den riktig: Det viste seg at forbruker ikke kunne bruke den numeriske informasjonen riktig.
- Forbrukere likte at modellen ivaretar fett, mettet fett, total sukker og salt: Noen deltakere ville også ha informasjon om kalorier.
- Forbrukere mener at det er viktigst å ha sunnhetsmerking på bearbeidet mat.
- Forvirret av å bruke prosent: FSAs og en undersøkelse fra EUFIC viser at forbrukere misliker kompleks FoP merking med prosent og grafer.
3) Kvalitativ Refinement research, November 2005:
Undersøkelsen skulle utrede mer om forbrukernes bruk av MTL og CGDA, som kom best ut i den tidligere undersøkelsen. Undersøkelsen ble gjennomført med 16 fokusgrupper, alder 18 +, som var hovedansvarlig for mathandel.
Testede modeller:
Fordeler og ulemper ble oppdaget ved begge modeller:
MTL: «Høy, middels og lav» har mye innflytelse på forbrukere. Forbruker ville ha informasjon om hvem som står bak merkeordningen. Fargekoderingen muliggjører en rask vurdering. Fett anses som mest relevant, mens sukker er viktigst for snacks og frokostblandinger. Det var forvirring om hva «mettede fettsyrer» er.
CGDA: Forbrukerne mener at fargekodingen forenkler valget. Modellen skiller seg ut på emballasjen. Tabellformen virker vitenskapelig og troverdig. Ulempene ved modellen er at den inneholder for mye informasjon slik at den lett kan forvirre forbrukere. Noen forbruker visste ikke hva «GDA» betyr, samtidig som de hadde innvendinger om modellens format og lesbarhet. Enkelte forbruker ser det som positive å ha angivelse per porsjon, men ville gjerne vite hvor stor den er.
Undersøkelsen viste også at sunnhetsmerking ønskes mest på ferdigretter som blir spist regelmessig og i store mengder, matvarer som relateres til barn og som bærer ernærings- eller helsepåstander.
http://www.food.gov.uk/multimedia/pdfs/signpostqualresearch.pdf
4) Frokostblandinger undersøkelse, juni 2007
Formålet med denne undersøkelsen var å skaffe mer informasjon i forbindelse med revidering av trafikklysets kriterier.
Denne kvalitative undersøkelsen viser at FoP skulle skille mellom tilsatt sukker og sukker fra frukt på frokostblandinger. Gruppesamtalene kom ikke til noen løsning på hvordan denne differensieringen kunne vises på emballasjen.
5) Qualitative preference research, April 2007:
FSA gjennomførte en evalueringsundersøkelse som skulle utforske innflytelsen av modeller brukt på det engelske markedet (FSA scheme, colour coded GDA, non colour coded GDA).
Denne kvalitative undersøkelsen ble gjennomført med 8 diskusjonsgrupper, hver med 6-7 representanter, både menn og kvinner fra «pre-families» (18-34 single eller gift), «families» (25-44) og, «empty nester» (single eller samboer, ingen barn, 45-54 år) life stages. De som sa at de er ikke opptatt av deres egne eller deres familiens kosthold ble tatt ut, siden disse kunne ødelegge gruppedynamikken.
Hovedaspektene som kom frem i denne undersøkelsen:
- Stor kjennskap om at FoP har kommet
- Deltakerne syntes at det er behov for FoP system i forbindelse med økningen av kostholdsrelaterte sykdommer. Forbrukere anså det som spesielt viktig for ferdigmat, siden det som oftest er vanskelig å vite hva disse inneholder.
- Selv om det var stor kjennskap til lanseringen, sa mange deltakerne at de har ikke oppdaget systemene i butikkene.
- Måten systemet ble brukt avhenger av modellen, særlig forekomsten av fargekodering eller TL.
- Undersøkelsen viste at TL muliggjør en rask vurdering.
Visningsmateriell kvalitativ og kvantitativ undersøkelse
| Sunnhetslogo | Trafikklys |
Kvalitativ del – Sammendrag:
Det ble totalt gjennomført seks fokusgrupper fordelt på tre målgrupper.
- Kvinner med ikke-vestlig bakgrunn (alle med norskkunnskap)
- Kvinner og menn med lav utdanning (personer med kun videregående utdanning og husstandsinntekt under 300.000 kroner)
- Kvinner og menn med høy utdanning (personer med 3 års universitetsutdannelse eller mer og en husstandsinntekt over 500.000 kroner)
Det ble gjennomført to grupper innen samme målgruppe med aldersnivå 25-35 år og 36-55 år.
Hvor opptatt forbrukere er av sunn mat og sunt kosthold påvirkes av flere ulike faktorer. Undersøkelsen viser at det er en klar sammenheng mellom utdannelse og fokus på kosthold. Høy utdannelse er imidlertid ingen garanti for faktisk bevissthet og interesse for ernæring. Selv om man ser tendenser til forskjeller i helse og kosthold i ulike segmenter i samfunnet, viser undersøkelsen store forskjeller innad i alle segmentene i forhold til fokus på sunnhet. Forhold til helse og kosthold påvirkes også av andre faktorer som alder, livsfase, livssituasjon og helse og ikke minst personlig interesse for ernæring og kosthold.
Hvordan forbrukere oppfatter sunnhet påvirker hvordan de forholder seg til sunnhet ved innkjøp. Folk har mer fokus på «sunne matvarekategorier» som frukt og grønnsaker, fisk, hvitt kjøtt og fiberrike produkter, fremfor spesifikke næringsstoffer i de ulike matvareproduktene. Forbrukerne er også mer bevisst på sunnhet i forhold til sunne matvarer enn usunne matvarer.
Forbrukere generelt gir inntrykk av å være lite bevisste på sunnhet når de handler inn mat. De som leser varedeklarasjoner er i hovedsak de med høy kunnskap og interesse for ernæring. Andre forbrukere ser på bilder eller andre virkemidler på pakningene for å finne det sunne.
Undersøkelsen viser en tydelig positiv holdning til generell sunnhetsmerking av matvarer. Merking antas å kunne gjøre det både lettere og raskere å foreta sunnere valg i butikken. Sunnhetsmerking vil være betraktelig raskere å forholde seg til enn å lese varedeklarasjoner. Sunnhetsmerking blir sett på som spesielt gunstig for de som ikke har kunnskap eller er spesielt interessert i ernæring og i å lese varedeklarasjoner. De som kan mye føler ikke samme behov. Noen tror at sunnhetsmerking kanskje kan ha positiv innvirkning på produsentenes atferd og at sunnhetsmerking kan komme til å presse produsentene mot en sunnere retning enn før.