Anbefaling av en sunnhetsmerkeordning/7
Dialogen med Forbrukerrådet, industri og bransje ble igangsatt den 4. september 2007 ved å invitere til et første kontaktmøte. På dette møtet ble det besluttet å etablere en referansegruppe for å gi løpende informasjon om prosjektets fremdrift og for å samle innspill fra deltakerne. Gruppen dekker representanter fra både de store dagligvarekjedene, industrien og Forbrukerrådet, se Vedlegg 14. Det har vært avholdt 6 møter i referansegruppen.
Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet inviterte til et åpent informasjonsmøte den 19. september 2007. Formålet var å informere et bredere publikum om pågående arbeid og status med sunnhetsmerking i Norge og Norden. Aktører ble også oppfordret til å komme med innspill på hvordan deres produkter ville komme ut i forhold til kriterier for eksisterende merkeordninger. Den store deltagelsen på dette møtet viste hvor stor interesse det er rundt innføringen av et sunnhetsmerke i Norge.
I forbindelse med det nordiske arbeidet om et felles sunnhetsmerke har Sosial- og helsedirektoratet bedt referansegruppen og enkelte av de største matvareprodusentene/-leverandørene om skriftlig innspill til arbeidet med endringer i kriterier og matvaregrupper i det svenske nøkkelhullsmerket. I begynnelsen av 2008 planlegges det nærmere kontakt med enkelte bransjer for å få ytterligere innspill til dette arbeidet.
Basert på innspill i referansegruppemøtene og skriftlig innspill fra deltagerne i januar 2008 følger en oppsummering av synspunkter og holdninger fra aktuelle aktører[1]. I tillegg har vi gjengitt synspunkter fra nasjonalt råd for ernæring. De skriftlige innspillene er vedlagt i Vedlegg 15.
Dagligvareleverandørenes forening (DLF) og dagligvarekjeder
DLF, de store dagligvarekjedene (Reitangruppen, NorgesGruppen ASA, ICA Norge AS og Coop Norge AS) og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) står på en felles linje i spørsmålet og har gitt et felles innspill til prosessen. De viser til tidligere dialog med Helse- og omsorgsministeren i desember 2006 og at arbeidet i referansegruppen anses som en positiv videreføring. Organisasjonene gjentar at de ønsker en positiv veiledning til sunne produkter framfor negativ merking. DLF, dagligvarekjedene og HSH stiller seg betinget positive til innføring av Nøkkelhullet i Norge, forutsatt en revisjon fra dagens svenske ordning til en tilfredsstillende nordisk ordning. Mattilsynets og Sosial- og helsedirektoratets dialog med svenske og danske myndigheter oppfattes som lovende og innspillene fra leverandørene og handelen har blitt ivaretatt. For å gi sin tilslutning vil organisasjonene avvente Mattilsynets og Sosial- og helsedirektoratets anbefaling samt flere resultater av oppfølgende nordiske forhandlinger.
For å sikre merkeordningens suksess påpeker DLF, dagligvarekjedene og HSH at ordningen må oppleves meningsfull og skape nye muligheter både for forbrukerne, handelen og leverandørene. I denne sammenheng er det viktig å fokusere på konstruktivt samarbeid mellom alle aktører. Nordisk regelverk, praktisk administrasjon, kostnadshåndtering og overvåkning av merkeordningen må også ivaretas ved implementering av den frivillige merkeordningen.
Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL)
Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL) støtter implementering av Nøkkelhullsordningen, men dette er under forutsetning om vesentlige endringer av eksisterende ordning.
Det er omfattende svakheter ved kategoriinndelingen og kriteriene innen kategoriene, vurdert i forhold til medlemsbedrifters produkter. Ordningen bør omfatte flere kategorier som er viktige i det norske markedet og i vårt kosthold.
En revidert ordning synes å ville omfatte matvarekategorier som går utover hva man vil inkludere i et basiskosthold. Et viktig spørsmål blir da: Ønsker man en merkeordning som omfatter veiledning om «sunnere valg» i et samlet kosthold? Hvis «ja» mener vi at en diskusjon om ytterligere utvidelse av kategorier vil være riktig.
Det vil kreves en vesentlig innsats for å gjøre forbrukerne kjent med ordningen og hva slags veiledning den gir. Ulike «private» merkeordninger og merking bestemt gjennom regelverket gir en mangfoldig merkehverdag for forbrukerne. NBL forutsetter at myndighetene allokerer nødvendige ressurser til «markedsføring» av ordningen og bruker nødvendig tid til planlegging av en introduksjon.
En eventuell introduksjon av revidert utgave av Nøkkelhullet må være frivillig. Bedrifter som ønsker å ta ordningen i bruk, må ha tilgang til veiledning. Opplegg for å sikre bruk i samsvar med kravene i ordningen, må klargjøres. De juridiske rammene rundt ordningen må diskuteres nærmere.
NBL støtter introduksjonen av GDA (Guideline Daily Amounts). GDA er bygget opp rundt regelverket for næringsdeklarasjon, kan brukes i hele EØS-området og kan anvendes på alle matvarer. Det angir porsjonsstørrelser. Verken Nøkkelhullet eller trafikklys gjør det.
NBL mener at trafikklysmerking ikke er relevant å ta i bruk.
Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF)
KLF presiserer fire momenter som må vektlegges ved valg av sunnhetsmerking:
- Merkingen må gi nyttbar tilleggsinformasjon i tillegg til næringsdeklarasjonen.
- Merkingen må være lettfattelig for forbruker.
- Merkeordningen må gi reell helseforbedrende effekt.
- Merking må være ens i Europa.
I tillegg mener KLF at det er uakseptabelt å innføre en merkeordning som gir konkurransevridning mellom ulike matvaregrupper. EU regelverk og lansering av GDA-merking av matvarer må ivaretas samtidig med innføring av en sunnhetsmerkeordning.
Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL)
NSL stiller seg positiv til innføring av sunnhetslogo på matvarer og støtter samarbeidet med Sverige og Danmark.
NSL mener at det er viktig å avklare drift og kontrollen av merkeordningen nøye før Norge bestemmer seg for å implementere en merkeordning. I forbindelse med lanseringen henvises det til et stort behov for markedsføring og informasjonsarbeid overfor forbrukeren. På grunn av at denne merkeordningen er et ønske fra norske myndigheter for å bedre kostholdet til den norske befolkning mener NSL at det bør være myndighetene som finansielt står bak informasjonsarbeid, markedsføring og kontroll. Dette vil også øke troverdigheten til merket.
Dersom nøkkelhullsordningen basert på justerte kriterier blir innført i Norge bør endringer i utseende på logoen vurderes.
Nortura
Norturas ønsker at en merkeordning skal være i overensstemmelse med framtidige EU-regler. I denne sammenheng henvises det til EUs nye informasjonsforordning (merkeforordning) som det bør tas hensyn til ved utforming av et felles nordisk sunnhetsmerke.
Gjennom hele prosessen har Nortura gitt sin støtte til målet om å gjøre det enklere for forbrukere å foreta sunne valg. Nortura påpeker at en negativ merking ikke er ønskelig.
Nortura ønsker å ta i bruk et frivillig nordisk symbolmerke forutsatt en tilfredsstillende revisjon av kriteriene for Nøkkelhullsmerket og at det etableres hensiktsmessige og forutsigbare rutiner for administrativ og faglig forvaltning av merkeordningen.
Det understrekes at det er viktig å trekke inn kompetanse og erfaring fra forvaltning og markedsføring av merkeordninger (eks stiftelsene KSL Matmerk og Miljømerking). Nortura gjør oppmerksom på at det forventes at myndigheter setter av nødvendige ressurser for lanseringen og evaluering av et felles nordisk symbolmerke. En forhastet prosess kan påvirke suksessen til merkeordningen og Nortura advarer mot en for ambisiøs tidsplan.
Forbrukerrådet
Helt sentralt for Forbrukerrådet er at retten til å velge er en av de fundamentale forbrukerrettighetene. Tilstrekkelig og korrekt informasjon til å foreta det valget som er riktig for den enkelte, er avgjørende for å utøve denne retten.
Forbrukerrådet mener det er viktig for den enkelte å kunne ta sunne og informerte valg i en hektisk kjøpssituasjon og at valget skal kunne foretas på bakgrunn av valid informasjon.
Forbrukerrådet mener at dagens nøkkelhullsmodell gir for dårlig informasjon til forbrukerne. De hevder at forbrukerne ikke vil kunne stole på et nøkkelhull, fordi flere matvarer som blir merket som sunne, likevel vil inneholde mye sukker og fett. Etter Forbrukerrådets vurdering er det viktig at forbrukerne får informasjon om hvert av næringsstoffene som inngår i merkeordningen slik at forbrukerne selv skal vurdere om matvaren er sunn eller ikke ut fra egne behov. Forbrukerrådet mener at det engelske trafikklyssystemet ivaretar forbrukernes informasjonsbehov best. Systemet gir informasjon om innholdet av fett, mettet fett, sukker og salt. Fiber er ikke inkludert, men anses ikke som nødvendig. Opplysninger om fiberinnholdet er kun positivt og dette kommer som oftest fra produsentene selv som et ledd i markedsføringen. Forbrukerrådet gir også utrykk for at en symbolmerkeordning bør muliggjøre en sammenligning av produkter på tvers av kategorier og at en merkeordning bør omfatte flere kategorier enn det dagens nøkkelhullsordning gjør.
Forbrukerrådet anbefaler at Norge innfører et sunnhetsmerke som gir informasjon om sukker, salt og fett i et fargekodet system.
Nasjonalt råd for ernæring
Nasjonalt råd for ernæring uttrykte i brev til Helse- og omsorgsdepartementet 20. februar 2006 at innføring av et enkelt symbolmerkesystem synes å være et fornuftig tiltak for å gjøre det lettere å velge sunne matvarer, men at merkingen bør utformes slik at det vil være enklere å velge sunn mat for de som trenger det mest. Merkesystemet bør omfatte matvaregrupper som er viktige i kostholdet og inkludere total fettmengde, mettet fett, transfettsyrer, fiber, tilsatt sukker og salt. På bakgrunn av Helse- og omsorgsdepartementets ønske om å få på plass en sunnhetsmerkeordning og diskusjoner rundt en felles nordisk sunnhetsmerkeordning kom rådet med en ytterligere anbefaling på slutten av 2007. Rådets anbefaling er at Norge samarbeider med Danmark og Sverige for å innføre nøkkelhullsordningen med tilpasninger forutsatt at kriteriene for brød tilpasses anbefalingen om bruk av grovt brød. Rådet påpeker også andre svakheter i dagens kriterier som det bør fokuseres på ved justering av kriteriene.
- ↑ Oppsummering er godkjent av de respektive aktører.