ikke er uttrykk for rase, men nasjonalitet. Meget utbredt er betegnelser som den «germanske» og den «slaviske» rase. Heller ikke her dreier det seg om rase, men om folkeslag, sammensatt av forskjellige rasemessige bestanddeler. Dette gjelder i enda høyere grad betegnelsen den «romanske» rase som omfatter en tilfeldig samling av raser.
En viss sammenheng mellom rase og språk, rase og religion etc. eksisterer dog. Opprinnelig har språklig fellesskap utvilsomt vært uttrykk for rasemessig fellesskap, til dels gjelder det samme nasjonalitet og religion. Den dag i dag kan en gå ut fra at folk som bekjenner seg til den muhammedanske tro har en annen rasemessig sammensetning enn de folkeslag som bekjenner seg til den kristne. Folk som taler engelsk har en annen sammensetning enn folk som taler italiensk etc. Sammenhengen rase—språk, rase—religion, var dog betinget av en viss isolasjon og oppløstes etter hvert som denne opphørte. Med det sterkt økede mellomfolkelige samkvem er de språklige grenser totalt sprengt. Engelsk er i dag ikke noe uttrykk for noen bestemt rase, det tales over hele jorden av de forskjelligste raser. Uttrykket «engelsk» rase, som fellesbetegnelse for alle engelsktalende folk, hører ingen steds heime. At det derimot finnes en engelsk type, framstått gjennom århundrer av de 3 germanske stammer, som utgjør Englands befolkning, er hevet over tvil. Dette har Charles Darwin ment når han bruker uttrykket «engelsk rase». Det samme fenomen treffes også på andre steder. En kan utvilsomt snakke om en «svensk» type, en «fransk» type etc.
I Europa kan en regne med 6 forskjellige raser: Den nordiske, den mediterrane (vestiske), den alpine (østiske), den dinariske, den østbaltiske og den daliske. Enkelte forskere holder på at det er færre, idet noen av rasene ikke regnes som selvstendige. Noen holder til og med bare på tre hovedgrupper: Den nordiske, den alpine og den mediterrane, idet de øvrige regnes som beslektede avarter eller underarter av disse. Etter sin geografiske utbredelse kan en tale om en eller to nordvesteuropéiske raser: Den nordiske og den daliske, to mellom- og søreuropéiske raser: Den alpine og mediterrane, en mellom- og sørøst-
