européisk rase: Den dinariske og en østeuropeisk: Den østbaltiske. For øvrig finnes alle disse raser spredt rundt om i Europa og utgjør tilsammen — dog i høyst forskjellige prosentual sammensetning — de européiske nasjoners befolkning.
Mest iøynefallende hos den nordiske og også den daliske er kroppshøyden og de lyse farger. Mens selve kroppsbygningen hos den nordiske er slank og smekker, er den hos den daliske bred og tungvokst. I det hele tatt er det daliske menneske, hva bygning og form angår, en bred og massiv utgave av det nordiske. (For øvrig henvises til arbeider av Lundborg, Bryn, Schremer, Günther o. a.) — Den mediterrane og den alpine rase er begge av små ag mørke typer, men også her trer en liknende forskjell fram: Den mediterrane er slank og smekker bygd med lang og smal hodeskalle, hvorimot alpineren er mer rund og plump med flat neserot og rund skalle. Av liknende utseende som alpineren er den østbaltiske type, dog med den forskjell at fargene er lyse. — Endelig er det dinariske menneske høyvokst som det nordiske, men fargene er mørke og hodeskallen kort.
I Europa finnes også et innslag av fremmede ikke-européiske raser: Arabere, semitter, negride og mongoloide elementer, for-asiater, sigøynere. Innslagene er særlig tydelige i det sørlige og sørøstlige Europa, og avtar mot vest og nord. I Nord-vest-Europa finner en den minst blandede befolkning. I det nordlige Skandinavia finnes et ikke ubetydelig innslag av såkalte samer eller lapper, et mongoloid folkeslag. De er korte av vekst, med korte, brede skaller, framstående kinnbein, mørke farger. Deres utseende og anlegg er meget forskjellig fra de nordiske. For nærmere studium av disse rasers antropologiske kjennemerker henvises til arbeider fra H. Lundborg, H. F. K. Günther, E. Fischer o. a.
De forskjellige raser har naturligvis også i større eller mindre grad blandet seg med hverandre, noe vi skal komme nærmere inn på i avsnittet om raseblanding. Ofte gjør flere raser seg gjeldende hos ett og samme individ.
Rasespørsmålet står og faller ikke med de rene, hundre prosents typer. Også hos blandingstypene kan rasefysiognomiet tre fram. En må ikke nødvendigvis ha blå øyne og lyst hår for å være nordisk, selv om disse trekk egentlig hører med til utstyret. Også med mørke
