Verset

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Gyldendal Norsk Forlag (s. 63-64).

For en sang kan en penn bli et spyd,
så den segner og dør uten lyd.

Den kan følge din sjel gjennem år,
likegyldig for sår som du får.

Den kan nynne ditt hjerte til ro
eller reise en storm i ditt blod!

Men når pennen vil fange den inn,
kan den langsomt forblø i ditt sinn.

— — —

Å lykke, når verset blir til!
Det stiger av damp
som soler i susende ild.
Avsindige kamp!


I rummene synger og ler
en seirende storm.
Å lykke! Det skjer, det skjer!
Din sang har fått form.

— — —

Hør settemaskinenes sang,
matrisenes rislende klang
og pressens tungt susende gang!

Nu trykkes bokstav ved bokstav.
Ditt vers er på vei til sin grav:
et hjerte hos høi eller lav.

Og har det en sjel vil det fly
av graven, av hjertet på ny!
Opstandelsens morgen vil gry.